09.05.2011

Fargerike bilder gir innsikt i cellers funksjon

Hjernebarken (cerebral cortex) hos mus der man har brukt Brainbow-metoden. Hver fargeflekk er én celle. Foto: Jean Livet et al. Neuroscience/AFP/Scanpix.

Om vitenskapelige bilder kan være kunst, kan diskuteres, men mange vitenskapelige bilder er vakre. En nyutviklet metode for å farge hjerneceller, Brainbow, gir innsikt i hjernens anatomi på celle- og kretsnivå ved hjelp av bilder som lar naturens skjulte strukturer tre fram.

Av Olve Moldestad i GENialt 1/2011

Brainbow-metoden ble utviklet i 2007 av et forskerteam ved Harvard-universitetet i USA. Den går ut på å fargelegge hjerneceller ved hjelp av tre eller flere gener for fluorescerende proteiner (xFP-er), for eksempel grønt, gult og rødt fluorescerende protein (GFP, YFP og RFP). De fluorescerende genene blir sprøytet inn i befruktede museegg. Inne i hjernecellene til musene som har fått tilført genene, stokkes genene for de fluorescerende proteinene om av enzymer slik at ulike celler får ulike kombinasjoner av gener. De ulike kombinasjonene av de fluorescerende proteinene som produseres av de innsatte genene, kan gi opp til 90 forskjellige farger, så det blir lett å skille cellene fra hverandre. Det blir dessuten mulig å undersøke hvordan cellene inngår i nettverk av hjerneceller.

Nylig ble Brainbow-metoden også benyttet til å synliggjøre deler av lukte- og synssystemet i hjernen til bananfluer (Drosophila melanogaster). Et forskerteam fra Howard Hughes Medical Institute i USA benyttet Brainbow-metoden til å kartlegge hvordan nerveceller i luktesystemet utvikler seg gjennom fosterutviklingen, og hvordan de regulerer muskler i snabelen til bananfluer. Forskerne var i stand til å skille mellom individuelle nerveceller ved hjelp av fargekoder og følge deres forgreninger over lange avstander i fluekroppen. Et forskerteam fra National Institute for Medical Research i Storbritannia benyttet et annet Brainbow-basert system, Flybow, til å undersøke flere anatomiske strukturer i bananfluer, blant annet synssystemet. Forskerne viste at denne metoden gjør det enklere enn tidligere å identifisere forskjellige typer hjerneceller. Metoden er særlig nyttig når man skal analysere genetiske mutasjoner som påvirker celledelingen og cellenes vandringer gjennom fosterutviklingen.

Kilder

Se artikkelen slik den stod på trykk i GENialt 1/2011.

Siden ble opprettet: 09.05.2011. Siden ble oppdatert: 09.05.2011

Relevante temasider

Flere nyheter

Bioteknologirådet søkjer ny direktør

13.09.2019

Vi søkjer direktør for Bioteknologirådet Som direktør i.. Les mer »

26. september: Film og panelsamtale under Bergen internasjonale filmfestival

12.09.2019

Vi inviterer til gratis visning av dokumentaren HUMAN.. Les mer »

Watch the video: A Kodak moment? The effects of consumer genetics on medicine and society

12.09.2019

Here are the four talks from the seminar.. Les mer »

Tok tyren ved hornene – fikk gener for antibiotikaresistens med på kjøpet

12.09.2019

To genredigerte kalver fikk satt inn et gen.. Les mer »

Svensk etisk råd vil ha forbud mot gentesting av barn utenfor helsevesenet

06.09.2019

Svenske Statens medicinsk-etiska råd (Smer) er på linje.. Les mer »

Miljødirektoratet fant løsning på tolking av regelverk for genterapi

29.08.2019

Uhensiktsmessige regler og et komplisert byråkrati kunne ha.. Les mer »

Bioteknologirådet oppsummerer Arendalsuka

19.08.2019

Bioteknologirådet arrangerte og deltok på flere arrangementer på.. Les mer »

Video: Gir kunnskap om bioteknologi et sorteringssamfunn?

16.08.2019

Bioteknologi reiser krevende etiske og politiske spørsmål, der.. Les mer »

Video: Genredigert mat – hvordan skal det reguleres?

15.08.2019

  Hvilke muligheter og utfordringer skaper genredigering for.. Les mer »

Arendal 16. august: Gir ny kunnskap om bioteknologi et sorteringssamfunn?

15.08.2019

Bioteknologi reiser krevende etiske og politiske spørsmål, der.. Les mer »

© 2019 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter