11.06.2012

– Behov for avklaring

Myndighetene både i Norge og i EU må nå gå opp grensen mellom genmodifiserte og ikke-genmodifiserte planter.

Andreas Tjernshaugen i tidsskriftet GENialt nr. 3/2012

Hensikten med grenseoppgangen er å klargjøre reglene for planter utviklet ved hjelp av nye metoder for planteforedling.

LES MER: Nye metoder for planteforedling: Bare litt genmodifisert?

Portrett av Casper Linnestad

Casper Linnestad i Miljøverndepartementet har deltatt i en ekspertgruppe som vurderte nye teknikker for planteforedling. Foto: Andreas Tjernshaugen

– Vi ser et behov for å avklare om disse teknikkene er innenfor eller utenfor regelverket for genmodifiserte organismer (GMO). Det er viktig blant annet for å gi industrien forutsigbarhet, sier seniorrådgiver Casper Linnestad i Miljøverndepartementet.

Uenighet

Linnestad har deltatt i en ekspertgruppe nedsatt av de GMO-ansvarlige myndighetene i EU, som har vurdert en rekke nye teknikker for planteforedling. På flere punkter er det uenighet blant ekspertene om hvor grensen mellom GMO og ikke-GMO skal trekkes.

Lovverket både i EU og i Norge er fra begynnelsen av 1990-tallet, med forarbeider fra 1980-tallet. Det er derfor ikke utviklet med tanke på alle de nye teknikkene.

– En nærliggende tolkning av dagens regelverk er at mange av de nye teknikkene er å regne som genmodifisering. Men vi trenger å avklare spørsmålet. I Norge vil flere av departementene trekkes inn i en slik vurdering, som også må skje i nær kontakt med EU, sier Linnestad.

Konklusjonen får store konsekvenser for bruken av plantene og teknikkene det er snakk om. Hvis en plantevariant defineres som en GMO, kreves omfattende dokumentasjon og utprøving før den eventuelt godkjennnes, både i EU og i Norge. Deretter skal matvarer hvor GMO-en inngår som ingrediens, eventuelt merkes så forbrukerne kan velge om de vil ha genmodifisert mat.

Vanskelig merking

Å håndheve kravet om merking kan bli spesielt vanskelig. Flere av de nye teknikkene gir ingen endringer i DNA som kan gjenfinnes i matvarene, og det finnes heller ingen andre etablerte metoder for å gjenkjenne matvarer utviklet med disse metodene.

– Det er en kjempeutfordring. For genmodifiserte produkter er vi lovpålagt å ha systemer for sporbarhet og merking på plass, sier Linnestad.

Les mer:

Bare litt genmodifisert?

 

 

 

 

Siden ble opprettet: 11.06.2012. Siden ble oppdatert: 19.03.2013

Relevante temasider

Flere nyheter

I GENialt: DNA i politietterforskning

21.09.2020

De som har brukt sommeren til å se.. Les mer »

Ukens gjest: Synne Lerhol

16.09.2020

Har du fått med deg den siste utgaven.. Les mer »

Webinar 23.-25. September: DNA in police work: New methods, new challenges?

01.07.2020

  Pictures taken from the artist Heather Dewey-Hagborg´s.. Les mer »

Genteknologiloven i endring

26.06.2020

Reglene for GMO-legemidler og en mulighet for å.. Les mer »

Bioteknologiloven – hva ble endret?

25.06.2020

Mange og store endringer ble vedtatt da Stortinget.. Les mer »

Kan granlaksen erstatte soyalaksen? Webinar i to deler

22.06.2020

Hvor viktig er bioteknologi for det grønne skiftet?.. Les mer »

Biotekpodden – en podcast om bioteknologi

30.05.2020

Bioteknologien utvikler seg raskt, noe som skaper nye.. Les mer »

– Norge har fått en ny, modernisert bioteknologilov

26.05.2020

– Bioteknologirådet har evaluert bioteknologiloven og har sett.. Les mer »

I GENialt: Ønskjer du deg eit sjølvlysande juletre?

19.05.2020

Då må du nok smøre deg med tolmod… Les mer »

I GENialt: Cellefabrikker som lager rullebaner, medisiner og mat

19.05.2020

Bakterier og sopp er arbeidere som jobber døgnet.. Les mer »

© 2020 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter