22.01.2013

Selvlysende og kontroversielle

Rosa fisker av typen scalare

Genmodifiserte, rosa fisker av arten scalare ble vist fram på en akvariemesse i Taipei i 2012. Foto: AFP / Mandy Cheng

Stadig nye varianter av genmodifiserte akvariefisker lanseres i USA og Asia. Fiskene er forbudt i EU og Norge.

Av Andreas Tjernshaugen i tidsskriftet GENialt

Det er ikke nytt at mennesker forandrer utseendet til fisker. I Kina har fargerike varianter av gullfisken (Carassius auratus) blitt avlet fram i mange hundre år. I dyrebutikker finner du i dag oppdrettsvarianter av en lang rekke fiskearter som har helt andre farger enn deres ville slektninger. Noen har også endret kroppsfasong. Stadig nye varianter kommer til gjennom selektiv avl, altså at oppdrettere velger ut og avler videre på fisker med de ønskede egenskapene.

LES MER: Genmodifiserte fisker funnet i Norge
LES MER: Slik bruker forskerne genmodifiserte fisker

Grønt manetprotein
Genmodifiserte akvariefisker er derimot ganske nytt. De ble først lansert i USA og i Asia for ti år siden. De første fikk satt inn et gen opprinnelig hentet fra maneten Aequorea victoria som gir en grønn, fluorescerende farge. Manet-proteinet GFP (Green Fluorescent Protein) ble oppdaget allerede på 1960-tallet. Senere har genet for GFP blitt isolert, og tatt i bruk i bioteknologisk forskning hvor den fluorescerende fargen kan brukes som et synlig tegn på om andre gener er aktivert hos bakterier eller andre organismer. I 2008 fikk tre forskere Nobelprisen i kjemi for oppdagelsen av GFP og bioteknologiske anvendelser.

Genmodifiserte, selvlysende sebrafisker ble opprinnelig utviklet av forskere i Singapore med sikte på å bruke fiskene til å påvise vannforurensing. Den ideen ble ikke satt ut i livet, men i 2000 ble metoden for å framstille selvlysende fisker til akvariebruk patentert. Metoden går ut på å lage korte DNA-tråder som inneholder genet for GFP sammen med såkalte promotorer fra sebrafiskens eget genom. Promotorene er DNA-sekvenser i nærheten av et gen som setter i gang avlesningen av genet, og har betydning for hvor i kroppen genet uttrykkes. DNA-trådene ble spøytet inn i befruktede sebrafisk-egg før celledelingen hadde satt i gang, og ble tatt inn i genomet til noen av de nye individene. Etter at forskerne lyktes med å sette inn det nye genet, kunne stammen med selvlysende sebrafisker opprettholdes ved vanlig oppdrett.


Genmodifiserte sebrafisker under ultrafiolett lys. Video: www.glofish.com

I 2003 lanserte amerikanske Yorktown Technologies selvlysende, grønne sebrafisker som kjæledyr under merkenavnet Glofish. Senere har gener for fluorescerende farge fra andre havlevende organismer også blitt tatt i bruk, og i dag tilbys Glofish med fem forskjellige farger. Sebrafisker er generelt lette å oppdrette i akvarium, men Yorktown Technologies forbyr kjøperne å oppdrette deres patenterte Glofish selv. Nylig har Glofish-sortimentet blitt utvidet med ytterligere to velkjente akvariefisker, nemlig skjørtetetra (Gymnocorymbus ternetzi) og tigerbarbe (Puntius tetrazona). Glofish markedsføres kun i USA.

I 2003, samme år som Glofish ble lansert i USA, ble en genmodifisert, selvlysende grønn variant av risfisk, også kjent som medaka (Oryzias latipes), lansert på Taiwan. Forskere på Taiwan har siden fortsatt arbeidet med å utvikle genmodifiserte fiskevarianter til akvariebruk. Nylig har det kommet fluorescerende varianter av sebraciklide (Amatitlania nigrofasciata) og scalare (Pterophyllum scalare). Begge artene tilhører ciklide-familien, og er velkjente akvariefisker.

Kontroversielt tema
Genmodifiserte akvariefisker er et kontroversielt tema både i akvariebransjen og blant akvarister (altså folk som har akvarier som hobby).

– Holdningene til genmodifisering i zoobransjen internasjonalt spriker veldig, og vi ser stort sett at de samme land som har få motforestillinger mot genmodifisert mat heller ikke har motforestillinger mot genmodifiserte kjæledyr, sier Svein A. Fosså i Norges Zoohandleres Bransjeforening.

Den norske bransjeforeningen har på sin side uttalt seg kritisk om genmodifisering av akvariefisk.


Video av genmodifiserte scalarer på Taiwan under ultrafiolett lys.

Blant engasjerte akvarister i Norge og andre land er det mange som tar sterk avstand fra genmodifiserte fisker. Den holdningen kommer tydelig til uttrykk i nettdiskusjoner for eksempel på norske Akvaforum eller nettforumet til det britiske magasinet Practical Fishkeeping. Men de samme stedene finner man kommentarer fra ivrige akvarister som selv kunne tenke seg å kjøpe selvlysende fisker hvis de var lovlige – og som mener de genmodifiserte variantene bør vurderes på linje med oppdrettsvarianter fra tradisjonell avl.

Også når det gjelder varianter frembragt ved tradisjonell avl, er det for øvrig stor uenighet blant akvarister om hvor grensen går for det etisk forsvarlige. Det gjelder ikke minst varianter som har en endret kroppsfasong som påvirker svømmeegenskapene.

LES MER: Genmodifiserte fisker funnet i Norge
LES MER: Slik bruker forskerne genmodifiserte fisker

Referanser:

Akvaforum

Connecticut College. GFP – Green Fluorescent Protein History.

Fosså, Svein A., Selvlysende fisk i akvariet, GENialt nr. 3/2003.

GloFish nettside

National University of Singapore m.fl., 2000. CHIMERIC GENE CONSTRUCTS FOR GENERATION OF FLUORESCENT TRANSGENIC ORNAMENTAL FISH. Patent. Søknadsnummer PCT/SG1999/000079, offentliggjort 24.8.2000. http://patentscope.wipo.int

Ng, Heok Hee, 2010. Fluorescent cichlids produced in Taiwan, Practical Fishkeeping.

Penning, M. m.fl., 2009. Turning the Tide. A Global Aquarium Strategy for Conservation and Sustainability. The World Association of Zoos and Aquariums (WAZA).

Siden ble opprettet: 22.01.2013. Siden ble oppdatert: 19.03.2013

Relevante temasider

Flere nyheter

Åpent møte i Oslo 15. juni: Eggdonasjon er tillatt i Sverige og forbudt i Norge. Hva kan vi lære av svenskenes erfaringer?

29.05.2017

I Sverige har eggdonasjon vært tillatt siden 2003,.. Les mer »

Norsk firma med ny vaksineteknologi

08.05.2017

Vaccibody opplever stor interesse for vaksineteknologien som de.. Les mer »

Se video fra frokostforedrag: Alger!

29.04.2017

  Alger kan brukes i energiproduksjon, sjokolade, kosmetikk.. Les mer »

Debattmøte 11. mai: Homo perfectus – når klipp og lim i DNA blir dagligdags

21.04.2017

CRISPR åpner for å redigere genene våre. Hva.. Les mer »

Miljø for aldring

20.04.2017

Er det arv eller miljø som har størst.. Les mer »

Ledig stilling i Bioteknologirådets sekretariat

18.04.2017

    Bioteknologirådet søker ny rådgiver/seniorrådgiver i fast.. Les mer »

Prøv Bioteknologirådets påskequizer

13.04.2017

Hva vet du om bioteknolologi? Og hva mener.. Les mer »

Kan genmodifisering redde Afrikas bananer?

03.04.2017

Bananer er livsviktig føde for mange millioner afrikanere,.. Les mer »

Sjå video: Ope møte om NIPT i fosterdiagnostikk

31.03.2017

Ein nye metode for fosterdiagnostikk – NIPT –.. Les mer »

Ingen enkle svar om surrogati

20.03.2017

To fastlåste ytterpunkter har preget debatten om internasjonal.. Les mer »

© 2017 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter