22.01.2013

Selvlysende og kontroversielle

Rosa fisker av typen scalare

Genmodifiserte, rosa fisker av arten scalare ble vist fram på en akvariemesse i Taipei i 2012. Foto: AFP / Mandy Cheng

Stadig nye varianter av genmodifiserte akvariefisker lanseres i USA og Asia. Fiskene er forbudt i EU og Norge.

Av Andreas Tjernshaugen i tidsskriftet GENialt

Det er ikke nytt at mennesker forandrer utseendet til fisker. I Kina har fargerike varianter av gullfisken (Carassius auratus) blitt avlet fram i mange hundre år. I dyrebutikker finner du i dag oppdrettsvarianter av en lang rekke fiskearter som har helt andre farger enn deres ville slektninger. Noen har også endret kroppsfasong. Stadig nye varianter kommer til gjennom selektiv avl, altså at oppdrettere velger ut og avler videre på fisker med de ønskede egenskapene.

LES MER: Genmodifiserte fisker funnet i Norge
LES MER: Slik bruker forskerne genmodifiserte fisker

Grønt manetprotein
Genmodifiserte akvariefisker er derimot ganske nytt. De ble først lansert i USA og i Asia for ti år siden. De første fikk satt inn et gen opprinnelig hentet fra maneten Aequorea victoria som gir en grønn, fluorescerende farge. Manet-proteinet GFP (Green Fluorescent Protein) ble oppdaget allerede på 1960-tallet. Senere har genet for GFP blitt isolert, og tatt i bruk i bioteknologisk forskning hvor den fluorescerende fargen kan brukes som et synlig tegn på om andre gener er aktivert hos bakterier eller andre organismer. I 2008 fikk tre forskere Nobelprisen i kjemi for oppdagelsen av GFP og bioteknologiske anvendelser.

Genmodifiserte, selvlysende sebrafisker ble opprinnelig utviklet av forskere i Singapore med sikte på å bruke fiskene til å påvise vannforurensing. Den ideen ble ikke satt ut i livet, men i 2000 ble metoden for å framstille selvlysende fisker til akvariebruk patentert. Metoden går ut på å lage korte DNA-tråder som inneholder genet for GFP sammen med såkalte promotorer fra sebrafiskens eget genom. Promotorene er DNA-sekvenser i nærheten av et gen som setter i gang avlesningen av genet, og har betydning for hvor i kroppen genet uttrykkes. DNA-trådene ble spøytet inn i befruktede sebrafisk-egg før celledelingen hadde satt i gang, og ble tatt inn i genomet til noen av de nye individene. Etter at forskerne lyktes med å sette inn det nye genet, kunne stammen med selvlysende sebrafisker opprettholdes ved vanlig oppdrett.


Genmodifiserte sebrafisker under ultrafiolett lys. Video: www.glofish.com

I 2003 lanserte amerikanske Yorktown Technologies selvlysende, grønne sebrafisker som kjæledyr under merkenavnet Glofish. Senere har gener for fluorescerende farge fra andre havlevende organismer også blitt tatt i bruk, og i dag tilbys Glofish med fem forskjellige farger. Sebrafisker er generelt lette å oppdrette i akvarium, men Yorktown Technologies forbyr kjøperne å oppdrette deres patenterte Glofish selv. Nylig har Glofish-sortimentet blitt utvidet med ytterligere to velkjente akvariefisker, nemlig skjørtetetra (Gymnocorymbus ternetzi) og tigerbarbe (Puntius tetrazona). Glofish markedsføres kun i USA.

I 2003, samme år som Glofish ble lansert i USA, ble en genmodifisert, selvlysende grønn variant av risfisk, også kjent som medaka (Oryzias latipes), lansert på Taiwan. Forskere på Taiwan har siden fortsatt arbeidet med å utvikle genmodifiserte fiskevarianter til akvariebruk. Nylig har det kommet fluorescerende varianter av sebraciklide (Amatitlania nigrofasciata) og scalare (Pterophyllum scalare). Begge artene tilhører ciklide-familien, og er velkjente akvariefisker.

Kontroversielt tema
Genmodifiserte akvariefisker er et kontroversielt tema både i akvariebransjen og blant akvarister (altså folk som har akvarier som hobby).

– Holdningene til genmodifisering i zoobransjen internasjonalt spriker veldig, og vi ser stort sett at de samme land som har få motforestillinger mot genmodifisert mat heller ikke har motforestillinger mot genmodifiserte kjæledyr, sier Svein A. Fosså i Norges Zoohandleres Bransjeforening.

Den norske bransjeforeningen har på sin side uttalt seg kritisk om genmodifisering av akvariefisk.


Video av genmodifiserte scalarer på Taiwan under ultrafiolett lys.

Blant engasjerte akvarister i Norge og andre land er det mange som tar sterk avstand fra genmodifiserte fisker. Den holdningen kommer tydelig til uttrykk i nettdiskusjoner for eksempel på norske Akvaforum eller nettforumet til det britiske magasinet Practical Fishkeeping. Men de samme stedene finner man kommentarer fra ivrige akvarister som selv kunne tenke seg å kjøpe selvlysende fisker hvis de var lovlige – og som mener de genmodifiserte variantene bør vurderes på linje med oppdrettsvarianter fra tradisjonell avl.

Også når det gjelder varianter frembragt ved tradisjonell avl, er det for øvrig stor uenighet blant akvarister om hvor grensen går for det etisk forsvarlige. Det gjelder ikke minst varianter som har en endret kroppsfasong som påvirker svømmeegenskapene.

LES MER: Genmodifiserte fisker funnet i Norge
LES MER: Slik bruker forskerne genmodifiserte fisker

Referanser:

Akvaforum

Connecticut College. GFP – Green Fluorescent Protein History.

Fosså, Svein A., Selvlysende fisk i akvariet, GENialt nr. 3/2003.

GloFish nettside

National University of Singapore m.fl., 2000. CHIMERIC GENE CONSTRUCTS FOR GENERATION OF FLUORESCENT TRANSGENIC ORNAMENTAL FISH. Patent. Søknadsnummer PCT/SG1999/000079, offentliggjort 24.8.2000. http://patentscope.wipo.int

Penning, M. m.fl., 2009. Turning the Tide. A Global Aquarium Strategy for Conservation and Sustainability. The World Association of Zoos and Aquariums (WAZA).

Siden ble opprettet: 22.01.2013. Siden ble oppdatert: 14.09.2017

Relevante temasider

Flere nyheter

Hvordan vurdere samfunnsnytte av GMO-er? Veileder på engelsk

18.10.2018

Samfunnsnytte er ett av fem vurderingskriterier for GMO-søknader.. Les mer »

Guidance to societal benefits and assessments of genetically modified organisms (GMOs)

18.10.2018

Societal benefit is one of five criterion for.. Les mer »

Debattmøte om GMO i Afrika – sjå video frå møtet

16.10.2018

På verdas matvaredag 16. oktober sette Bioteknologirådet GMO-plantar.. Les mer »

Utviklingstrekk som utfordrer fremtidens medisin

11.10.2018

Hvilke prioriteringskriterier skal gjelde for fremtidens pasienter? Bioteknologirådet.. Les mer »

Åpent møte 16. oktober om GMO i Afrika

06.10.2018

Hvilken rolle kan genteknologi ha i utviklings- og.. Les mer »

The Earth BioGenome Project – Exploring the Dark Matter of Biology

04.10.2018

Harris Lewin from The Earth BioGenome Project is.. Les mer »

I GENialt: GMO i Afrika: før nå og i fremtiden

28.09.2018

Genmodifiserte organismer, GMO-er, har vært på verdensmarkedet i.. Les mer »

1. nov.: DNA i politiarbeid. Nye metoder, nye problemstillinger

12.09.2018

  Ny DNA-teknologi kan gi politiet flere muligheter.. Les mer »

Fremtidens regulering av genmodifiserte organismer (GMO) i Norge

06.09.2018

Lansering og debatt om fremtidens GMO-regelverk. Tid: Tirsdag.. Les mer »

Bioteknologi og livsvitenskap inn i ungdomsskolen

27.08.2018

Bioteknologi spiller en stadig viktigere rolle i samfunnsutviklingen… Les mer »

© 2018 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter