07.05.2013

Kan man eie gener?

Morten Walløe Tvedt

Morten Walløe Tvedt. Foto: Andreas Tjernshaugen

Det er strid om patenter på gener og levende organismer både i EU og USA. GENialt fikk en innføring i diskusjonen fra jurist Morten Walløe Tvedt.

Av Hallvard Kvale Svenbalrud i tidsskriftet GENialt

Dagens internasjonale patentlovverk tillater patentering av genmateriale fra mennesker, planter og dyr. Dette gjelder også for Norge, som er tilknyttet det europeiske patentsystemet. Men flere pågående klagesaker på patentvedtak i EU og USA viser at det fortsatt eksisterer juridiske gråsoner rundt patentering av genmateriale.

– Det er et grunnprinsipp i patentsystemet at det kun er nye oppfinnelser som skal kunne patenteres. Hva som regnes som en oppfinnelse har endret seg gjennom endret praksis, slik at virus, bakterier og gener som er isolert fra naturen nå kan patenteres, sier Morten Walløe Tvedt, seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt og forfatter av boka Norsk genressursrett.

Det har lenge vært lov å ta patent på levende organismer, som for eksempel mikroorganismer. Det nye de siste tiårene er den raske utviklingen av genteknologien, som har ført med seg mange vanskelige problemstillinger.

– Er det en juridisk forskjell mellom å patentere gener fra planter eller dyr og å patentere menneskers gener?

– Teknisk sett er det i patentretten ikke noen forskjell mellom å patentere gener fra mennesker, dyr, planter eller mikroorganismer. Men hvis du patenterer et plantegen og bruker det til planteforedling, kan også plantene du dyrker frem være omfattet av patentet. Dette gjelder ikke for mennesker. Du får naturligvis ikke patentbeskyttelse som omfatter et barn selv om det fødes med et gen som er patentert.

LES MER: Gen-patenter for retten

Omstridt

Spørsmålet om patentering av gener fra levende organismer er omstridt både i Norge og internasjonalt. En nettbasert underskriftskampanje for å stramme inn praksisen til den europeiske patentorganisasjonen (EPO) for patenter på såfrø samlet i april i år nesten to millioner underskrifter på to uker.

Tilhengere av genpatenter mener slike patenter er nødvendige for å sikre at innovasjon lønner seg, også når det gjelder planteforedling, dyreavl og medisinsk forskning. Motstanderne kan litt forenklet deles inn i to grupper: For det første de som mener at alle patenter på levende materiale burde forbys av etiske årsaker. For det andre de som mener at flere av genpatentene som tildeles i dag er patenter på tradisjonell planteforedling og dyreavl, og ikke på nye oppfinnelser slik lovverket krever.

– Skaper patentsystemet monopolisering og ensretting innen verdens matvareproduksjon, slik kritikerne hevder?

– Et patent er jo per definisjon et tidsbegrenset monopol. Det er grundig dokumentert at vi ser en maktkonsentrasjon av matproduksjonen på globalt nivå. For eksempel kontrollerer noen ganske få selskaper store deler av verdensmarkedet for såfrø. Samtidig ville små selskaper vært enda mer prisgitt den sterkestes rett om de ikke kunne patentere oppfinnelsene sine. Et lite selskap som finner eller oppfinner noe verdifullt kan sikre sin oppfinnelse med et patent. Men vi ser en tendens til rettsliggjøring på dette feltet som tjener de store aktørene: Det er kostbart og vanskelig for en bonde i et fattig land å få innvilget og å håndheve et patent på en ny planteforedlingsmetode. Og for bønder som blir saksøkt av et stort selskap som Monsanto er ofte det enkleste å inngå forlik, fordi Monsanto har råd til så mange flere og bedre advokater. Det er ikke sikkert at verden er tjent med at alle som vil drive med planteforedling må ha et advokatfirma i ryggen.

Grenseoppganger

Bokomslag: Norsk genressursrettNorge innførte EUs patentdirektiv i 2004. I 2008 ble vi også medlemmer av den europeiske patentorganisasjonen EPO, da Norge undertegnet den europeiske patentkonvensjonen. Ifølge patentkonvensjonen kan man ikke patentere plantesorter, dyrearter, eller ”vesentlig biologiske prosesser for produksjon av planter eller dyr”. Uenighet om fortolkningen av dette regelverket har ført til en opphetet debatt, og flere patenter har blitt klaget inn til EPOs klagenemnd. Striden gjelder flere ulike spørsmål, forklarer Tvedt.

– Slik praksis er i EU, kan du ta patent på en genmodifisering som gjelder for flere enn én plantesort eller dyreart. Det betyr at du ikke kan formulere patentet ditt til å omfatte én sort, men det vil bli godtatt hvis patentet omfatter flere sorter. For det andre har vi spørsmålet om såkalte prosesspatenter. Du kan patentere en prosess for å produsere for eksempel en type brokkoli med bestemte egenskaper, og da får du jo også patent på brokkolien som er resultatet av prosessen. Dette uthuler unntaket for plantesorter. For det tredje har vi spørsmålet om hva som skal regnes som ”vesentlig biologiske prosesser” for å produsere planter eller dyr og som derfor ikke kan patenteres. Her oppstår det vanskelige tolkingsspørsmål om tradisjonell dyreavl og planteforedling er ”vesentlige biologiske prosesser” eller om de inneholder et mikrobiologisk element som gjør dem patenterbare.

– Kommer den pågående klagebehandlingen i EPOs klagenemnd til å føre til klarere grenseoppganger for hva som er lov å patentere og hva som ikke er lov?

– Disse spørsmålene kommer ikke til å bli avklart en gang for alle. Det ligger i jussens natur å kontinuerlig drøfte ulike problemstillinger i nye perspektiver. Det som er problematisk med det europeiske patentsystemet, sett fra et demokratiperspektiv, er at det er et veldig lukket system. Det er ikke lett å fremme andre argumenter enn de rent patentrettslige der. Både håndhevingen av lovene og behandlingen av klagesakene gjøres av mennesker som jobber innenfor patentfeltet. Dermed blir patentlogikken rådende, det finnes ingen høyesterett man kan klage til hvor det sitter dommere med ikke-patentrettslig bakgrunn.

– Hva betyr det i praksis at Norge er tilknyttet det europeiske patentsystemet gjennom EUs patentdirektiv og patentorganisasjonen EPO?

– Det ble gitt patenter på gener og mikroorganismer i Norge også før patentdirektivet og EPO-medlemskapet. Det er derfor ikke riktig at det er tilpasningen til det europeiske regelverket som gjør at det er lov å ta patent på liv i Norge. Patentdirektivet hadde betydning for mulighetene til å patentere høyerestående dyr og planter, men det er få slike som er patentert i Norge i dag og bruken av dem er uansett regulert av andre lover som for eksempel Genteknologiloven. En praktisk konsekvens av det norske EPO-medlemskapet er at det nå er to måter å søke patenter på i Norge: Enten gjennom EPO eller gjennom det norske Patentstyret, som stiller strengere krav til søkerne om å dokumentere opprinnelseslandet til det genetiske materialet. Siden patenter innvilget i EPO også gjelder for Norge, har antallet søknader til Patentstyret gått kraftig ned. Patentstyrets rolle nå er delvis å være et opplysningskontor.

– Politisk staffasje

– Hva har vært effekten av de såkalte avbøtende tiltakene som var en forutsetning for at Bondevik II-regjeringen innførte EUs patentdirektiv?

– Uttrykket avbøtende tiltak betyr jo at det er noe som må avbøtes, altså noe man ikke liker. Og i tillegg må det være et tiltak, noe som tilsier at det burde ha en effekt. Det har det ikke hatt. Slik jeg ser det var  tiltakene politisk staffasje som skulle rette oppmerksomheten bort fra de juridiske aspektene ved saken. De var i beste fall et velrettet slag i løse luften. Å si at vi skal føre en restriktiv praksis når vi noen år senere melder oss inn i EPO, som fører en lik praksis i hele sitt geografiske område, er inkonsistent. Men de avbøtende tiltakene var nødvendige for å sikre politisk enighet om innføringen av EUs patentdirektiv og senere norsk EPO-medlemskap. På spørsmålet om hvorvidt EPO-medlemskapet var en fordel eller en ulempe for Norge finnes det gode argumenter både for og imot. En av de minst kjente sidene av EPO er at organisasjonen samarbeider om videre harmonisering med USAs og Japans patentsystem slik at organisasjonen bidrar til ny global rettendring. Dette innebærer en stor overføring av suverenitet fra Norge.

LES MER: Gen-patenter for retten i USA

_ _ _

Patenter

Et patent er en eksklusiv rett i opptil 20 år på kommersiell utnyttelse av en oppfinnelse.

Kriteriene for å få godkjent et patent i Norge er at oppfinnelsen må være ny, den må ha oppfinnelseshøyde (det vil si at den må skille seg vesentlig fra tidligere kjent teknikk på området) og den må være industrielt reproduserbar.

– – –

Norge og det europeiske patentsystemet

Norge innførte EUs patentdirektiv (98/44/EF) i 2004. Sp, SV, Venstre, KrF og Kystpartiet stemte mot direktivet. Patentdirektivet åpnet blant annet for patenter på oppfinnelser som gjelder planter eller dyr.

Innføringen ble fulgt av en rekke ”avbøtende tiltak” for å ivareta hensynet til blant annet etikk, utviklingsland og miljø. De viktigste av disse tiltakene var opprettelsen av en etisk nemnd, et vedtak om at Norge skulle følge en restriktiv praktisering av direktivet samt muligheten for tvangslisensering av patentert materiale. Tvanglisensering betyr et pålegg om at andre skal få utnytte det patenterte materialet mot betaling.

I 2008 ble Norge medlem av det europeiske patentorganisasjonen EPO. Det medførte at EPO kan innvilge patenter med bindende virkning for Norge. EPO arbeider med grunnlag i den europeiske patentkonvensjonen, hvor det i artikkel 53 (b) heter at patenter ikke kan gis for ”plantesorter, dyreraser eller vesentlig biologiske prosesser for produksjon av planter eller dyr”.

Siden ble opprettet: 07.05.2013. Siden ble oppdatert: 03.06.2014

Relevante temasider

Flere nyheter

Se video: Debattmøte om sæddonasjon

28.10.2014

Hvert år kommer rundt 150 norske barn til.. Les mer »

Uttalelse: Flertall mot lagring av egg uten medisinsk årsak

23.10.2014

Et flertall av Bioteknologirådets medlemmer går inn for.. Les mer »

Studentkveld i Ås: Bioteknologiens tidsalder

21.10.2014

Vi gjentar suksessen fra Trondheim og inviterer til.. Les mer »

Nytt blod gjer gamle mus nye

20.10.2014

Forskarar håpar dei er på sporet av metodar.. Les mer »

Sjå video: Fosterdiagnostikk og etiske dilemma

17.10.2014

I august inviterte Bioteknologirådet til debattmøte i Tromsø.. Les mer »

Sakskart for møte i Bioteknologirådet 22.-23. oktober

16.10.2014

SAK 50/06/14 Godkjenning av innkalling og dagsorden SAK.. Les mer »

Se video: Åpent møte med Charles Arntzen

15.10.2014

Mannen bak teknologien i ebolamedisinen ZMapp holdt foredrag.. Les mer »

Åpent debattmøte om sæddonasjon

24.09.2014

Hvert år kommer rundt 150 norske barn til.. Les mer »

Rapport om genmodifiserte plantar og berekraft på engelsk

23.09.2014

Rapporten om sprøytemiddelresistente, genmodifiserte plantar og berekraft som.. Les mer »

«Iskald familieplanlegging»

23.09.2014

Bioteknologi gjør det mulig for kvinner å føde.. Les mer »

© 2014 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter