09.07.2013

Nei til genmodifisert mais

Maiskolbe.

Foto: yaymicro

Noreg bør avslå 27 søknader om å få godkjent genmodifisert mais til import, vidareforedling og bruk i mat og fôr, tilrår eit fleirtal i Bioteknologinemnda.

Desse maissortane er godkjente i EU, og på grunn av EØS-avtalen må Noreg avgjere om vi òg skal godkjenne dei her. Maissortane er genmodifiserte slik at dei enten toler sprøytemiddel med glyfosat og/eller glufosinat, produserer insektgift eller begge delar.

For å bli godkjent skal ein genmodifisert plante ikkje skade helsa eller miljøet. Noreg skal òg legge vekt på om den genmodifiserte planten bidreg til berekraftig utvikling, er samfunnsnyttig og etisk forsvarleg.

Fleirtalet i Bioteknologinemnda meiner at dei genmodifiserte maissortane ikkje bidreg til berekraftig utvikling, er samfunnsnyttige eller etisk forsvarlege fordi:

–      ugras utviklar resistens mot sprøytemidla plantane er genmodifiserte for å tole, fortare enn med alternative produksjonsmåtar. Det gjer at bøndene må sprøyte meir, ofte med meir giftige sprøytemiddel

–      sprøytemiddelbruken ser ut til å ha auka i store GMO-produksjonsland

–      sprøytemiddel som inneheld glufosinat, er dokumentert helse- og miljøskadelege

–      insektgifta som dei insektresistente plantane produserer, kan skade ikkje-målorganismar

–      skadeinsekt kan utvikle resistens mot insektgifta fortare enn med alternative produksjonsmåtar, slik at bøndene må sprøyte avlingane likevel

–      forskingsresultat tyder på at det kan vere ein mogleg helserisiko ved desse GMO-ane, noko som må avklarast

Eit mindretal i Bioteknologinemnda meiner nokre sortar kan godkjennast til fôr, medan eit anna mindretal meiner alle bør godkjennast både til mat og fôr.

Det er selskapa som søkjer om godkjenning, som har ansvaret for å dokumentere om maissortane bidreg til berekraftig utvikling, er samfunnsnyttige og etisk forsvarlege, slik genteknologiloven krev. Men til no har Noreg ikkje fått nokon slik dokumentasjon.

Både Vitskapskomiteen for mattryggleik, Mattilsynet, Bioteknologinemnda og Miljødirektoratet skal vurdere søknadene. Deretter sender Miljødirektoratet ei tilråding til Miljøverndepartementet. Regjeringa tek den endelege avgjerda.

Les fråsegna frå Bioteknologinemnda her.

Siden ble opprettet: 09.07.2013. Siden ble oppdatert: 10.09.2013

Relevante temasider

Flere nyheter

Støttar enklare reglar for gen-tilpassa medisinering

29.04.2016

Det er bra at regjeringa følgjer opp forslaget.. Les mer »

Se debattmøtet om klassedelt kreftomsorg direkte (kl. 9–11)

29.04.2016

Antallet målrettede kreftbehandlinger øker raskt. Likevel ser vi.. Les mer »

Holder døra åpen for genmodifiserte embryoer

28.04.2016

Seks av sytten medlemmer av Det etiske råd.. Les mer »

Frokostforedrag om gentester og genetisk veiledning 11. mai

21.04.2016

Hva vil vi egentlig vite om genene våre,.. Les mer »

Genredigert mat – en juridisk nøtt

14.04.2016

Ny teknologi utfordrer grensene for hva som skal.. Les mer »

Se video fra frokostforedrag om syntetisk biologi

14.04.2016

Syntetisk biologi har potensial til å gi genteknologien.. Les mer »

Debattmøte: På vei mot en klassedelt kreftomsorg

08.04.2016

Antallet målrettede kreftbehandlinger øker raskt. Likevel ser vi.. Les mer »

Din bedre, verre halvdel

08.04.2016

Halvparten av cellene i kroppen din er bakterier,.. Les mer »

Kritisk til GMO-ja

06.04.2016

Den genmodifiserte maissorten 1507 innfrir ikkje krava til.. Les mer »

Frokostforedrag 13. april: Syntetisk biologi

30.03.2016

Syntetisk biologi har potensial til å gi genteknologien.. Les mer »

© 2016 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter