09.07.2013

Nei til genmodifisert mais

Maiskolbe.

Foto: yaymicro

Noreg bør avslå 27 søknader om å få godkjent genmodifisert mais til import, vidareforedling og bruk i mat og fôr, tilrår eit fleirtal i Bioteknologinemnda.

Desse maissortane er godkjente i EU, og på grunn av EØS-avtalen må Noreg avgjere om vi òg skal godkjenne dei her. Maissortane er genmodifiserte slik at dei enten toler sprøytemiddel med glyfosat og/eller glufosinat, produserer insektgift eller begge delar.

For å bli godkjent skal ein genmodifisert plante ikkje skade helsa eller miljøet. Noreg skal òg legge vekt på om den genmodifiserte planten bidreg til berekraftig utvikling, er samfunnsnyttig og etisk forsvarleg.

Fleirtalet i Bioteknologinemnda meiner at dei genmodifiserte maissortane ikkje bidreg til berekraftig utvikling, er samfunnsnyttige eller etisk forsvarlege fordi:

–      ugras utviklar resistens mot sprøytemidla plantane er genmodifiserte for å tole, fortare enn med alternative produksjonsmåtar. Det gjer at bøndene må sprøyte meir, ofte med meir giftige sprøytemiddel

–      sprøytemiddelbruken ser ut til å ha auka i store GMO-produksjonsland

–      sprøytemiddel som inneheld glufosinat, er dokumentert helse- og miljøskadelege

–      insektgifta som dei insektresistente plantane produserer, kan skade ikkje-målorganismar

–      skadeinsekt kan utvikle resistens mot insektgifta fortare enn med alternative produksjonsmåtar, slik at bøndene må sprøyte avlingane likevel

–      forskingsresultat tyder på at det kan vere ein mogleg helserisiko ved desse GMO-ane, noko som må avklarast

Eit mindretal i Bioteknologinemnda meiner nokre sortar kan godkjennast til fôr, medan eit anna mindretal meiner alle bør godkjennast både til mat og fôr.

Det er selskapa som søkjer om godkjenning, som har ansvaret for å dokumentere om maissortane bidreg til berekraftig utvikling, er samfunnsnyttige og etisk forsvarlege, slik genteknologiloven krev. Men til no har Noreg ikkje fått nokon slik dokumentasjon.

Både Vitskapskomiteen for mattryggleik, Mattilsynet, Bioteknologinemnda og Miljødirektoratet skal vurdere søknadene. Deretter sender Miljødirektoratet ei tilråding til Miljøverndepartementet. Regjeringa tek den endelege avgjerda.

Les fråsegna frå Bioteknologinemnda her.

Siden ble opprettet: 09.07.2013. Siden ble oppdatert: 10.09.2013

Relevante temasider

Flere nyheter

Se video: Debatt om fosterdiagnostikk

15.04.2015

Bioteknologirådet inviterte til debatt på Litteraturhuset i Oslo.. Les mer »

Gir EØS-råd

10.04.2015

Bioteknologirådet ber om at Noreg må halde fast.. Les mer »

Debatten om eggdonasjon fortsetter

07.04.2015

Bør det norske forbudet mot eggdonasjon fjernes? Bioteknologirådets.. Les mer »

Stilling ledig

27.03.2015

Bioteknologirådet er eit frittståande, rådgivande organ som arbeider.. Les mer »

Foreslår aldersgrense for eggdonasjon

27.03.2015

Dersom eggdonasjon blir tillatt, bør den øvre aldersgrensen.. Les mer »

Åpent møte i Oslo: Fosterdiagnostikk til alle?

26.03.2015

Nye metoder for fosterdiagnostikk ved blodprøve av mor.. Les mer »

Ulike syn på eggdonasjon

25.03.2015

Bioteknologirådets flertall anbefaler å tillate eggdonasjon fra kvinner.. Les mer »

Bioteknologirådets flertall vil åpne for eggdonasjon

24.03.2015

Bioteknologirådet gjorde 24.3.2015 følgende vedtak om eggdonasjon. —–.. Les mer »

Velger medisin ved hjelp av gentest

20.03.2015

Gentester hjelper legene å velge riktig medikament og.. Les mer »

Sakskart til møte i Bioteknologirådet 23.-24.mars 2015

17.03.2015

SAK 26/03/15       Godkjenning av innkalling og dagsorden SAK.. Les mer »

© 2015 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter