09.07.2013

Nei til genmodifisert mais

Maiskolbe.

Foto: yaymicro

Noreg bør avslå 27 søknader om å få godkjent genmodifisert mais til import, vidareforedling og bruk i mat og fôr, tilrår eit fleirtal i Bioteknologinemnda.

Desse maissortane er godkjente i EU, og på grunn av EØS-avtalen må Noreg avgjere om vi òg skal godkjenne dei her. Maissortane er genmodifiserte slik at dei enten toler sprøytemiddel med glyfosat og/eller glufosinat, produserer insektgift eller begge delar.

For å bli godkjent skal ein genmodifisert plante ikkje skade helsa eller miljøet. Noreg skal òg legge vekt på om den genmodifiserte planten bidreg til berekraftig utvikling, er samfunnsnyttig og etisk forsvarleg.

Fleirtalet i Bioteknologinemnda meiner at dei genmodifiserte maissortane ikkje bidreg til berekraftig utvikling, er samfunnsnyttige eller etisk forsvarlege fordi:

–      ugras utviklar resistens mot sprøytemidla plantane er genmodifiserte for å tole, fortare enn med alternative produksjonsmåtar. Det gjer at bøndene må sprøyte meir, ofte med meir giftige sprøytemiddel

–      sprøytemiddelbruken ser ut til å ha auka i store GMO-produksjonsland

–      sprøytemiddel som inneheld glufosinat, er dokumentert helse- og miljøskadelege

–      insektgifta som dei insektresistente plantane produserer, kan skade ikkje-målorganismar

–      skadeinsekt kan utvikle resistens mot insektgifta fortare enn med alternative produksjonsmåtar, slik at bøndene må sprøyte avlingane likevel

–      forskingsresultat tyder på at det kan vere ein mogleg helserisiko ved desse GMO-ane, noko som må avklarast

Eit mindretal i Bioteknologinemnda meiner nokre sortar kan godkjennast til fôr, medan eit anna mindretal meiner alle bør godkjennast både til mat og fôr.

Det er selskapa som søkjer om godkjenning, som har ansvaret for å dokumentere om maissortane bidreg til berekraftig utvikling, er samfunnsnyttige og etisk forsvarlege, slik genteknologiloven krev. Men til no har Noreg ikkje fått nokon slik dokumentasjon.

Både Vitskapskomiteen for mattryggleik, Mattilsynet, Bioteknologinemnda og Miljødirektoratet skal vurdere søknadene. Deretter sender Miljødirektoratet ei tilråding til Miljøverndepartementet. Regjeringa tek den endelege avgjerda.

Les fråsegna frå Bioteknologinemnda her.

Siden ble opprettet: 09.07.2013. Siden ble oppdatert: 10.09.2013

Relevante temasider

Flere nyheter

Ber om reglar for gentestar på apotek

09.02.2016

Sal av gentestar på apotek bør regulerast i.. Les mer »

Bioteknologirådet vil tillate genmodifiserte nellikar

09.02.2016

Det er ingen vesentlege grunnar til å forby.. Les mer »

Gen og psykisk sjukdom: Komplekse samanhengar

03.02.2016

Studiar med store mengder data har gitt betre.. Les mer »

Ole Johan Borge blir direktør i Bioteknologirådet

02.02.2016

Det er viktig med åpen debatt om bruken.. Les mer »

Mammutene kommer! (Kanskje. Håper noen.)

28.01.2016

Forskere har allerede vekket en utdødd dyreart til.. Les mer »

Sjå video frå debatt: Det genmodifiserte mennesket

27.01.2016

Sjå video frå vårt opne møte om det.. Les mer »

Sjå video: Frukostforedrag – bør innbyggarane i tarmen lovregulerast?

25.01.2016

Sjå video av Arne Holst-Jensens sitt foredrag 20… Les mer »

Frokostforedrag 17. februar: Genredigering – en tveegget saks?

22.01.2016

  Den kalles århundrets største bioteknologiske gjennombrudd, og.. Les mer »

Genterapi: Store muligheter og dype fallgruver

21.01.2016

Foto: Shutterstock Genterapi gir oss nye behandlinger mot.. Les mer »

Ope møte i Bergen: Genmodifisert laks

19.01.2016

I november 2015 godkjende USA for første gong.. Les mer »

© 2016 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter