09.07.2013

Nei til genmodifisert mais

Maiskolbe.

Foto: yaymicro

Noreg bør avslå 27 søknader om å få godkjent genmodifisert mais til import, vidareforedling og bruk i mat og fôr, tilrår eit fleirtal i Bioteknologinemnda.

Desse maissortane er godkjente i EU, og på grunn av EØS-avtalen må Noreg avgjere om vi òg skal godkjenne dei her. Maissortane er genmodifiserte slik at dei enten toler sprøytemiddel med glyfosat og/eller glufosinat, produserer insektgift eller begge delar.

For å bli godkjent skal ein genmodifisert plante ikkje skade helsa eller miljøet. Noreg skal òg legge vekt på om den genmodifiserte planten bidreg til berekraftig utvikling, er samfunnsnyttig og etisk forsvarleg.

Fleirtalet i Bioteknologinemnda meiner at dei genmodifiserte maissortane ikkje bidreg til berekraftig utvikling, er samfunnsnyttige eller etisk forsvarlege fordi:

–      ugras utviklar resistens mot sprøytemidla plantane er genmodifiserte for å tole, fortare enn med alternative produksjonsmåtar. Det gjer at bøndene må sprøyte meir, ofte med meir giftige sprøytemiddel

–      sprøytemiddelbruken ser ut til å ha auka i store GMO-produksjonsland

–      sprøytemiddel som inneheld glufosinat, er dokumentert helse- og miljøskadelege

–      insektgifta som dei insektresistente plantane produserer, kan skade ikkje-målorganismar

–      skadeinsekt kan utvikle resistens mot insektgifta fortare enn med alternative produksjonsmåtar, slik at bøndene må sprøyte avlingane likevel

–      forskingsresultat tyder på at det kan vere ein mogleg helserisiko ved desse GMO-ane, noko som må avklarast

Eit mindretal i Bioteknologinemnda meiner nokre sortar kan godkjennast til fôr, medan eit anna mindretal meiner alle bør godkjennast både til mat og fôr.

Det er selskapa som søkjer om godkjenning, som har ansvaret for å dokumentere om maissortane bidreg til berekraftig utvikling, er samfunnsnyttige og etisk forsvarlege, slik genteknologiloven krev. Men til no har Noreg ikkje fått nokon slik dokumentasjon.

Både Vitskapskomiteen for mattryggleik, Mattilsynet, Bioteknologinemnda og Miljødirektoratet skal vurdere søknadene. Deretter sender Miljødirektoratet ei tilråding til Miljøverndepartementet. Regjeringa tek den endelege avgjerda.

Les fråsegna frå Bioteknologinemnda her.

Siden ble opprettet: 09.07.2013. Siden ble oppdatert: 10.09.2013

Relevante temasider

Flere nyheter

Helgenomsekvensering: Hvor mye vil du vite om barnet ditt?

19.01.2017

En full kartlegging av arvematerialet til nyfødte barn.. Les mer »

Se video fra frokostforedrag om bioøkonomi

17.01.2017

Ved hjelp av bioteknologi kan man bruke fornybare.. Les mer »

Frokostforedrag i Oslo 8. februar: DNA – et hjelpemiddel i slektsforskning

13.01.2017

DNA-analyser gir slektsforskere nye muligheter, men reiser også.. Les mer »

Forskningsgjennombrudd: Egg fra laboratoriet

13.01.2017

Japanske forskere har laget befruktningsdyktige museegg i laboratoriet… Les mer »

Storbritannia tillater mitokondriedonasjon

11.01.2017

Det første britiske barnet unnfanget etter mitokondriedonasjon kan.. Les mer »

Frokostforedrag 18. januar: Bioteknologiens rolle i fremtidens bioøkonomi

04.01.2017

Ved hjelp av bioteknologi kan man bruke fornybare.. Les mer »

Norske helseregistre – en skjult gullgruve

02.01.2017

Informasjon om helsen din fra helseregistre og biobanker.. Les mer »

Velkommen til Bioteknologidagen 2017!

22.12.2016

Flere store overskrifter om bioteknologi preget 2016. Hva.. Les mer »

Sjokolade med algar

21.12.2016

Rogalandsfirmaet MicroA vil erstatte sukkeret i sjokolade med.. Les mer »

Vil flytte grensene for embryoforskning

09.12.2016

Britiske forskere ønsker å studere embryoer som er.. Les mer »

© 2017 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter