09.07.2013

Nei til genmodifisert mais

Maiskolbe.

Foto: yaymicro

Noreg bør avslå 27 søknader om å få godkjent genmodifisert mais til import, vidareforedling og bruk i mat og fôr, tilrår eit fleirtal i Bioteknologinemnda.

Desse maissortane er godkjente i EU, og på grunn av EØS-avtalen må Noreg avgjere om vi òg skal godkjenne dei her. Maissortane er genmodifiserte slik at dei enten toler sprøytemiddel med glyfosat og/eller glufosinat, produserer insektgift eller begge delar.

For å bli godkjent skal ein genmodifisert plante ikkje skade helsa eller miljøet. Noreg skal òg legge vekt på om den genmodifiserte planten bidreg til berekraftig utvikling, er samfunnsnyttig og etisk forsvarleg.

Fleirtalet i Bioteknologinemnda meiner at dei genmodifiserte maissortane ikkje bidreg til berekraftig utvikling, er samfunnsnyttige eller etisk forsvarlege fordi:

–      ugras utviklar resistens mot sprøytemidla plantane er genmodifiserte for å tole, fortare enn med alternative produksjonsmåtar. Det gjer at bøndene må sprøyte meir, ofte med meir giftige sprøytemiddel

–      sprøytemiddelbruken ser ut til å ha auka i store GMO-produksjonsland

–      sprøytemiddel som inneheld glufosinat, er dokumentert helse- og miljøskadelege

–      insektgifta som dei insektresistente plantane produserer, kan skade ikkje-målorganismar

–      skadeinsekt kan utvikle resistens mot insektgifta fortare enn med alternative produksjonsmåtar, slik at bøndene må sprøyte avlingane likevel

–      forskingsresultat tyder på at det kan vere ein mogleg helserisiko ved desse GMO-ane, noko som må avklarast

Eit mindretal i Bioteknologinemnda meiner nokre sortar kan godkjennast til fôr, medan eit anna mindretal meiner alle bør godkjennast både til mat og fôr.

Det er selskapa som søkjer om godkjenning, som har ansvaret for å dokumentere om maissortane bidreg til berekraftig utvikling, er samfunnsnyttige og etisk forsvarlege, slik genteknologiloven krev. Men til no har Noreg ikkje fått nokon slik dokumentasjon.

Både Vitskapskomiteen for mattryggleik, Mattilsynet, Bioteknologinemnda og Miljødirektoratet skal vurdere søknadene. Deretter sender Miljødirektoratet ei tilråding til Miljøverndepartementet. Regjeringa tek den endelege avgjerda.

Les fråsegna frå Bioteknologinemnda her.

Siden ble opprettet: 09.07.2013. Siden ble oppdatert: 10.09.2013

Relevante temasider

Flere nyheter

Debattmøte i Trondheim: Homo perfektus – når klipp og lim i DNA blir dagligdags

07.12.2016

CRISPR-metoden åpner for å redigere genene våre. Hva.. Les mer »

Sjå video frå frukostforedrag: 3D-printing av organar

05.12.2016

Sjå video frå Joel Glover sitt frukostforedrag. Tid: Tirsdag.. Les mer »

Genmodifiserte embryoer: Etisk omstridt forskningsfront

05.12.2016

Fortsatt vet vi lite om hva som skjer.. Les mer »

GMO for mindre CO2

30.11.2016

Tre nye studier viser at genteknologi kan ha.. Les mer »

Jaktar grønare biodrivstoff

29.11.2016

Korleis kan vi lage miljøvennleg drivstoff utan å.. Les mer »

Frokostforedrag 6. des.: 3D-printing av organer

23.11.2016

Rundt 400 norske pasienter står på venteliste for.. Les mer »

Se video: Gen- og immunterapi mot kreft

22.11.2016

Stadig flere nordmenn får kreft, i takt med.. Les mer »

Livet utenfor boblen

21.11.2016

I mai ble en genterapi for alvorlig immunsvikt.. Les mer »

Se video: Hva vil genredigering bety for norsk laks?

21.11.2016

Ønsker oppdrettsnæringen, forskere og politikere å satse på.. Les mer »

Åpent møte i Stjørdal 24. nov.: Det genmodifiserte mennesket

17.11.2016

  Genterapi gir nytt håp om behandling av.. Les mer »

© 2016 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter