09.07.2013

Nei til genmodifisert mais

Maiskolbe.

Foto: yaymicro

Noreg bør avslå 27 søknader om å få godkjent genmodifisert mais til import, vidareforedling og bruk i mat og fôr, tilrår eit fleirtal i Bioteknologinemnda.

Desse maissortane er godkjente i EU, og på grunn av EØS-avtalen må Noreg avgjere om vi òg skal godkjenne dei her. Maissortane er genmodifiserte slik at dei enten toler sprøytemiddel med glyfosat og/eller glufosinat, produserer insektgift eller begge delar.

For å bli godkjent skal ein genmodifisert plante ikkje skade helsa eller miljøet. Noreg skal òg legge vekt på om den genmodifiserte planten bidreg til berekraftig utvikling, er samfunnsnyttig og etisk forsvarleg.

Fleirtalet i Bioteknologinemnda meiner at dei genmodifiserte maissortane ikkje bidreg til berekraftig utvikling, er samfunnsnyttige eller etisk forsvarlege fordi:

–      ugras utviklar resistens mot sprøytemidla plantane er genmodifiserte for å tole, fortare enn med alternative produksjonsmåtar. Det gjer at bøndene må sprøyte meir, ofte med meir giftige sprøytemiddel

–      sprøytemiddelbruken ser ut til å ha auka i store GMO-produksjonsland

–      sprøytemiddel som inneheld glufosinat, er dokumentert helse- og miljøskadelege

–      insektgifta som dei insektresistente plantane produserer, kan skade ikkje-målorganismar

–      skadeinsekt kan utvikle resistens mot insektgifta fortare enn med alternative produksjonsmåtar, slik at bøndene må sprøyte avlingane likevel

–      forskingsresultat tyder på at det kan vere ein mogleg helserisiko ved desse GMO-ane, noko som må avklarast

Eit mindretal i Bioteknologinemnda meiner nokre sortar kan godkjennast til fôr, medan eit anna mindretal meiner alle bør godkjennast både til mat og fôr.

Det er selskapa som søkjer om godkjenning, som har ansvaret for å dokumentere om maissortane bidreg til berekraftig utvikling, er samfunnsnyttige og etisk forsvarlege, slik genteknologiloven krev. Men til no har Noreg ikkje fått nokon slik dokumentasjon.

Både Vitskapskomiteen for mattryggleik, Mattilsynet, Bioteknologinemnda og Miljødirektoratet skal vurdere søknadene. Deretter sender Miljødirektoratet ei tilråding til Miljøverndepartementet. Regjeringa tek den endelege avgjerda.

Les fråsegna frå Bioteknologinemnda her.

Siden ble opprettet: 09.07.2013. Siden ble oppdatert: 10.09.2013

Relevante temasider

Flere nyheter

Sakskart for møte i Bioteknologirådet 27. januar 2015

22.01.2015

SAK 01/01/15 Godkjenning av innkalling og dagsorden SAK.. Les mer »

Kunst og DNA-teknologi

19.01.2015

Bioteknologirådet er en av samarbeidspartnerne for Article –.. Les mer »

Gravid med en annens egg

15.01.2015

Gjennom eggdonasjon kan kvinner bære fram og føde.. Les mer »

Landene skal få bestemme mer over GMO

14.01.2015

Hvert enkelt EU-land skal få mulighet til å.. Les mer »

– Encellede organismer er fremtidens fabrikker

06.01.2015

Hvordan kutte forbruket av fossilt brennstoff? Ved å.. Les mer »

Trenger flere norske sæddonorer

19.12.2014

Mangel på norske sæddonorer fører til bruk av.. Les mer »

Etterspør føreskrift for farmakogenetiske testar

18.12.2014

Bioteknologirådet spør helsemyndigheitene kvifor dei ikkje har utarbeidd.. Les mer »

Etterutdanningskurs i bioteknologi for lærere

16.12.2014

Skolelaboratoriet for biologi ved Universitetet i Oslo og.. Les mer »

Heftige diskusjoner i klasserommet

04.12.2014

Oslo-elever har vært prøvekaniner for Bioteknologirådets nye skoleprosjekt,.. Les mer »

Se video: Studenkveld i Ås

28.11.2014

Se videoen fra studentkvelden på Ås, med kortforedrag.. Les mer »

© 2015 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter