09.07.2013

Nei til genmodifisert mais

Maiskolbe.

Foto: yaymicro

Noreg bør avslå 27 søknader om å få godkjent genmodifisert mais til import, vidareforedling og bruk i mat og fôr, tilrår eit fleirtal i Bioteknologinemnda.

Desse maissortane er godkjente i EU, og på grunn av EØS-avtalen må Noreg avgjere om vi òg skal godkjenne dei her. Maissortane er genmodifiserte slik at dei enten toler sprøytemiddel med glyfosat og/eller glufosinat, produserer insektgift eller begge delar.

For å bli godkjent skal ein genmodifisert plante ikkje skade helsa eller miljøet. Noreg skal òg legge vekt på om den genmodifiserte planten bidreg til berekraftig utvikling, er samfunnsnyttig og etisk forsvarleg.

Fleirtalet i Bioteknologinemnda meiner at dei genmodifiserte maissortane ikkje bidreg til berekraftig utvikling, er samfunnsnyttige eller etisk forsvarlege fordi:

–      ugras utviklar resistens mot sprøytemidla plantane er genmodifiserte for å tole, fortare enn med alternative produksjonsmåtar. Det gjer at bøndene må sprøyte meir, ofte med meir giftige sprøytemiddel

–      sprøytemiddelbruken ser ut til å ha auka i store GMO-produksjonsland

–      sprøytemiddel som inneheld glufosinat, er dokumentert helse- og miljøskadelege

–      insektgifta som dei insektresistente plantane produserer, kan skade ikkje-målorganismar

–      skadeinsekt kan utvikle resistens mot insektgifta fortare enn med alternative produksjonsmåtar, slik at bøndene må sprøyte avlingane likevel

–      forskingsresultat tyder på at det kan vere ein mogleg helserisiko ved desse GMO-ane, noko som må avklarast

Eit mindretal i Bioteknologinemnda meiner nokre sortar kan godkjennast til fôr, medan eit anna mindretal meiner alle bør godkjennast både til mat og fôr.

Det er selskapa som søkjer om godkjenning, som har ansvaret for å dokumentere om maissortane bidreg til berekraftig utvikling, er samfunnsnyttige og etisk forsvarlege, slik genteknologiloven krev. Men til no har Noreg ikkje fått nokon slik dokumentasjon.

Både Vitskapskomiteen for mattryggleik, Mattilsynet, Bioteknologinemnda og Miljødirektoratet skal vurdere søknadene. Deretter sender Miljødirektoratet ei tilråding til Miljøverndepartementet. Regjeringa tek den endelege avgjerda.

Les fråsegna frå Bioteknologinemnda her.

Siden ble opprettet: 09.07.2013. Siden ble oppdatert: 10.09.2013

Relevante temasider

Flere nyheter

Sjå video: Assistert befrukting og likestilling

26.08.2016

Vil auka tilgang til assistert befrukting betre likestillinga.. Les mer »

Frukostforedrag 9. november: Epigenetikk

25.08.2016

  Epigenetikk er eit nytt forskingsfelt i rask.. Les mer »

Mor med en annens livmor

24.08.2016

Fem svenske kvinner har født barn etter å.. Les mer »

Foredlar fiskeavfall

11.08.2016

Norsk bedrift skaper nye verdiar av fiskeavskjer. Av Audrun.. Les mer »

Jakten på vinnergenene

04.08.2016

Årets OL i Rio kan bli det første.. Les mer »

Sjå video frå frukostforedrag: GMO – vurderingar av sosiale og etiske aspekt

29.06.2016

Korleis kan vi i praksis vurdere om ein.. Les mer »

Debattmøte under Arendalsuka: Assistert befruktning og likestilling

23.06.2016

Vil økt tilgang til assistert befruktning bidra til.. Les mer »

Brystkreft: Hvorfor blir ikke alle med kreftgener syke?

17.06.2016

Brystkreft er blant de kreftformene der genetikken spiller.. Les mer »

Regulering av mikroorganismar bør vurderast

07.06.2016

Styresmaktene bør vurdere om transplantasjon av tarmbakteriar og.. Les mer »

Gen-drivere – magisk medisin eller villfaren vitenskap?

01.06.2016

Et nytt system for å spre genmodifiseringer i.. Les mer »

© 2016 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter