09.07.2013

Nei til genmodifisert mais

Maiskolbe.

Foto: yaymicro

Noreg bør avslå 27 søknader om å få godkjent genmodifisert mais til import, vidareforedling og bruk i mat og fôr, tilrår eit fleirtal i Bioteknologinemnda.

Desse maissortane er godkjente i EU, og på grunn av EØS-avtalen må Noreg avgjere om vi òg skal godkjenne dei her. Maissortane er genmodifiserte slik at dei enten toler sprøytemiddel med glyfosat og/eller glufosinat, produserer insektgift eller begge delar.

For å bli godkjent skal ein genmodifisert plante ikkje skade helsa eller miljøet. Noreg skal òg legge vekt på om den genmodifiserte planten bidreg til berekraftig utvikling, er samfunnsnyttig og etisk forsvarleg.

Fleirtalet i Bioteknologinemnda meiner at dei genmodifiserte maissortane ikkje bidreg til berekraftig utvikling, er samfunnsnyttige eller etisk forsvarlege fordi:

–      ugras utviklar resistens mot sprøytemidla plantane er genmodifiserte for å tole, fortare enn med alternative produksjonsmåtar. Det gjer at bøndene må sprøyte meir, ofte med meir giftige sprøytemiddel

–      sprøytemiddelbruken ser ut til å ha auka i store GMO-produksjonsland

–      sprøytemiddel som inneheld glufosinat, er dokumentert helse- og miljøskadelege

–      insektgifta som dei insektresistente plantane produserer, kan skade ikkje-målorganismar

–      skadeinsekt kan utvikle resistens mot insektgifta fortare enn med alternative produksjonsmåtar, slik at bøndene må sprøyte avlingane likevel

–      forskingsresultat tyder på at det kan vere ein mogleg helserisiko ved desse GMO-ane, noko som må avklarast

Eit mindretal i Bioteknologinemnda meiner nokre sortar kan godkjennast til fôr, medan eit anna mindretal meiner alle bør godkjennast både til mat og fôr.

Det er selskapa som søkjer om godkjenning, som har ansvaret for å dokumentere om maissortane bidreg til berekraftig utvikling, er samfunnsnyttige og etisk forsvarlege, slik genteknologiloven krev. Men til no har Noreg ikkje fått nokon slik dokumentasjon.

Både Vitskapskomiteen for mattryggleik, Mattilsynet, Bioteknologinemnda og Miljødirektoratet skal vurdere søknadene. Deretter sender Miljødirektoratet ei tilråding til Miljøverndepartementet. Regjeringa tek den endelege avgjerda.

Les fråsegna frå Bioteknologinemnda her.

Siden ble opprettet: 09.07.2013. Siden ble oppdatert: 10.09.2013

Relevante temasider

Flere nyheter

Studentkveld i Ås: Bioteknologiens tidsalder

21.10.2014

Vi gjentar suksessen fra Trondheim og inviterer til.. Les mer »

Nytt blod gjer gamle mus nye

20.10.2014

Forskarar håpar dei er på sporet av metodar.. Les mer »

Sjå video: Fosterdiagnostikk og etiske dilemma

17.10.2014

I august inviterte Bioteknologirådet til debattmøte i Tromsø.. Les mer »

Sakskart for møte i Bioteknologirådet 22.-23. oktober

16.10.2014

SAK 50/06/14 Godkjenning av innkalling og dagsorden SAK.. Les mer »

Se video: Åpent møte med Charles Arntzen

15.10.2014

Mannen bak teknologien i ebolamedisinen ZMapp holdt foredrag.. Les mer »

Åpent debattmøte om sæddonasjon

24.09.2014

Hvert år kommer rundt 150 norske barn til.. Les mer »

Rapport om genmodifiserte plantar og berekraft på engelsk

23.09.2014

Rapporten om sprøytemiddelresistente, genmodifiserte plantar og berekraft som.. Les mer »

«Iskald familieplanlegging»

23.09.2014

Bioteknologi gjør det mulig for kvinner å føde.. Les mer »

Forsker bak ebolamedisin kommer til Norge

22.09.2014

Charles Arntzen er mannen bak teknologien som brukes.. Les mer »

Ønsker bedre retningslinjer ved assistert befruktning

16.09.2014

Bioteknologirådet ønsker tydeligere retningslinjer for vurdering av par.. Les mer »

© 2014 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter