Vi er alle «bønder»

Nå er det altså vist at ikke bare er vi alle opprinnelig afrikanere, men vi er etterkommere etter bønder, ikke jegere og samlere. Dokumentasjonen er kommet etter genteknologiske studier der arvestoffet vårt er sammenlignet med DNA fra skjeletter som er mellom 4 000 og 15 000 år gamle, fra forskjellige steder i Europa.

Av Sissel Rogne

En av de virkelig store forandringene for oss mennesker er overgangen fra å være jegere og samlere til å bli stedbundne bønder. For 30-40 000 år siden fortrengte det moderne mennesket neandertalerne i Europa. Det moderne mennesket livnærte seg som jeger og samler, et levevis som fortsatte også noen tusen år etter siste istid. For 11 000 år siden kom det også noe jordbruk, uten at det fikk noe stort omfang. Så, for ca. 7500 år siden, begynte europeerne «plutselig»å drive landbruk i stor skala. Var det slik at ideen om landbruk dukket opp hos flere grupper uavhengig av hverandre? Skyldtes det at kunnskapen spredte seg som ild i tørt gress? Eller var det først og fremst bondestammer som la ut på vandring og tok sine skikker med seg?

Ved å studere variasjoner i spesielle deler av arvematerialet (det som finnes i mitokondriene) kan vi finne ut mye om vår forhistorie og nå også vår kulturhistorie. DNA fra skjelettene til i alt 25 bønder og 20 jegere og samlere fra Tyskland, Polen, Litauen og Russland som levde for ca. 15 000 til 4000 år siden, er nå undersøkt. Resultatene fra forskningen ble drøftet i en utgave av tidsskriftet Science tidligere i høst. Det viser seg at det var så store forskjeller mellom arvematerialet fra skjelettene fra jegerne og samlerne og bøndene at de ikke kunne være beslektet. Resultatene tyder på at bøndene vandret inn i Europa via Hellas og Tyrkia, og støtter opp under ideen om at landbruket i Europa oppstod som følge Nå er det altså vist at ikke bare er vi alle opprinnelig afrikanere, men vi er etterkommere etter bønder, ikke jegere og samlere. Dokumentasjonen er kommet etter genteknologiske studier der arvestoffet vårt er sammenlignet med DNA fra skjeletter som er mellom 4 000 og 15 000 år gamle, fra forskjellige steder i Europa av innvandring. Disse bøndene var vesentlig forskjellig fra jegerne og samlerne, og resultatene samsvarer med studier av hodeskaller utført av andre forskergrupper.

Når forskerne sammenligner med dagens europeere, er bildet mer komplisert. De aller fleste er i slekt med de innvandrede bøndene. Det er likevel forskjell på oss og de første bøndene, så det kan være at det også har kommet senere bølger av innvandring, og at bøndene etter hvert blandet seg med jegerne og samlerne. Dette er i alle fall interessante resultater med hensyn til teoriene om at dagens overvekt- «epidemi» delvis skyldes genene våre. Fettlagring er en del av menneskets historiske og evolusjonsmessige utvikling fra vår første tid som bønder. Med usikre avlinger og ujevn tilgang på mat var det viktig å kunne legge seg opp fettreserver (se GENialt 4/2005 side 14-17, pdf åpnes i nytt vindu).

Kilder

• Balter, M., Ancient DNA Says Europe's First Farmers Came From Afar, Science 4. September 2009: 1189
• Bramanti, B. et al. Genetic Discontinuity Between Local Hunter-Gatherers and Central Europe's First Farmers 2009 Science 326, 137.
  

Artikkel fra GENialt 4/2009. Publisert på nett 21.01.2010