Regelverk

Lover om bioteknologi

De viktigste lovene som regulerer bruk av moderne bioteknologi i Norge er:

Andre relevante lover (Lovdata):

I tillegg er Norge bundet av enkelte internasjonale avtaler og konvensjoner.

Bioteknologiloven

I juli 2008 ble loven endret slik at lesbiske par fikk tilgang til assistert befruktning. Endringene kom samtidig med endringene i ekteskapsloven som likestilte heterofile og homofile par.

Bioteknologiloven som trådte i kraft 1.1.2008 ble vedtatt i Stortinget i 2007. Endringen gjaldt begrenset bruk av preimplantasjonsdiagnostikk og forskning på overtallige befruktede egg.

Stortinget vedtok i november 2003 bioteknologiloven:

Loven trådte i kraft 1. januar 2004, med unntak av §2-7 t.o.m. §2-12 (omhandler sæddonasjon) og kapittel 4 (fosterdiagnostikk). På disse områdene vil den gamle loven gjelde inntil videre.

Bioteknologiloven dekker medisinsk bruk av bioteknologi på mennesker. Loven inneholder bestemmelser om assistert befruktning, lagring av befruktede egg, framstilling av arvemessige like individer, preimplantasjonsdiagnostikk, fosterdiagnostikk, genetiske tester av fødte personer, personvern i forbindelse med genetiske data, genterapi og godkjennelse av institusjoner som skal utføre disse tjenester. Sosial- og helsedepartementet har forvaltningsansvaret for lov om medisinsk bruk av bioteknologi.

Forarbeider til bioteknologiloven av 2003:

Bioteknologinemnda ga en høringsuttalelse angående loven av 2003:

Den nye bioteknologiloven er et resultat av flere års arbeid med evaluering av den tidligere bioteknologiloven. Bioteknologinemnda avga to uttalelser i den anledning:

Den tidligere bioteknologiloven trådte i kraft 1. september 1994, og ble sist endret 21. desember 2000.

Det var ingen forskrifter til denne bioteknologiloven. Helsetilsynet sendte imidlertid ut et rundskriv for å klargjøre enkelte punkter, først og fremst i lovens kapittel 6:

  • Definisjon av genetiske undersøkelser
  • Genetiske undersøkelser for å stille sykdomsdiagnose
  • Institusjoner som skal godkjennes
  • Godkjenning av undersøkelsestyper og metoder
  • Test for Føllings sykdom
  • Ultralyddiagnostikk, lovens kapittel 5

Forarbeider

De viktigste forarbeidene til loven:

  • Innst.O.nr.67 (1993-1994)Innstilling fra sosialkomiteen om lov om medisinsk bruk av bioteknologi
  • Ot.prp. nr. 37 (1993-94) Om lov om medisinsk bruk av bioteknologi
  • Stortingsmelding nr.25 1992-93 Om mennesker og bioteknologi
  • NOU 1991:6 Mennesker og bioteknologi

Lovendringer

Siden loven ble vedtatt i 1994, ble den endret ved 5 anledninger:

  • lov 30. juni 1995 nr. 52
  • lov 16. mai 1997 nr. 29.
  • lov 27. mars 1998 nr. 22.
  • lov 21. des 2000 nr. 126.
  • lov 13. des 2002 nr. 79
  • Lov 30. juni 1995 nr. 52. Loven tilføyde § 2-13 til kapitlet om kunstig befruktning. Paragrafen innebærer at nye behandlingsformer må godkjennes av departementet, etter uttalelse fra Bioteknologinemnda. Forarbeider:
  • Lov 16. mai 1997 nr. 29.
    Loven inkluderte “genetiske laboratorieundersøkelser for å bestemme kjønnstilhørighet” under definisjonen av genetiske undersøkelser i §6-1; som konsekvens kan genetiske undersøkelser for å bestemme kjønnstilhørighet bare anvendes til medisinske formål med diagnostiske og/eller behandlingsmessige siktemål. Forarbeider:
  • Lov 27. mars 1998 nr. 22.
    Loven tilføyde et nytt kapittel 3a: Forbud mot bruk av teknikker med sikte på å framstille arvemessig like individer. Forarbeider:
  • Lov 21. desember 2000 nr. 126.
    Loven gjorde to endringer: 1. Virkeområdet ble endret slik at loven (med unntak av §§ 3-1 og 3a1) ikke gjelder forskning “som ikke har diagnostiske eller behandlingsmessige konsekvenser for deltageren eller hvor opplysninger om den enkelte ikke føres tilbake til vedkommende”. 2. Et nytt kapittel 6a ble tilføyd, som åpner for oppsøkende genetisk virksomhet på visse vilkår. Forarbeider:
  • Lov 13. des 2002 nr. 79
    Loven gjorde to endringer: 1. Forbudet mot forskning på befruktede egg i § 3.1 ble presisert til også å gjelde menneskeembryoer og cellelinjer som er dyrket ut fra befruktede egg eller menneskeembryoer. 2. En ny §3-2, som forbyr såkalt terapeutisk kloning, ble innført. Forarbeider:

Lov om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer (genteknologiloven)

Genteknologiloven trådte i kraft 1. september 1993 og ble sist endret 15. juni 2001. Genteknologiloven regulerer fremstilling og bruk av genmodifiserte organismer, dvs. mikroorganismer, planter og dyr som anvendes innen forskning og som brukes i industriproduksjon, som utsettes i naturen og som markedsføres. Den norske loven følger EU-direktivene for innesluttet bruk av mikroorganismer og for utsetting av genmodifiserte organismer.

Forarbeider

  • Innst.O.nr.66 (1992-93) Lov om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer (genteknologiloven)
  • Ot.Prp. nr. 8 (1992-93)
  • Stortingsmelding nr. 8 (1990-91) Om bioteknologi
  • NOU 1990: 1 Moderne bioteknologi Sikkerhet, helse og miljø

Lovendringer

Loven er endret to ganger:

Mer informasjon om genteknologiloven:

Siden ble opprettet: 17.08.2010. Siden ble oppdatert: 22.09.2010

© 2012 Bioteknologinemnda. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter