| ||||
|
 |
||||||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||||
|
Du er her: Forside
> Genmodifisert mat
|
Genmodifisert mat
Hva er genmodifisert mat?Genmodifisert mat inneholder de samme byggesteinene som annen mat. Det som skiller genmodifisert mat fra annen mat er at den genmodifiserte maten består av, inneholder eller er fremstilt ved hjelp av planter, dyr eller bakterier som har fått endret sine arveegenskaper ved hjelp av moderne genteknologi. Det er per dags dato ikke gitt godkjenning til noen genmodifiserte matvarer i Norge, men genmodifisert mat har vært på markedet i USA og flere europeiske land siden slutten av 90-tallet. Mais og soya er blant de første genmodifiserte matplantene. Mer enn halvparten av den maten vi spiser inneholder produkter fra soyabønner, for eksempel brød, majones, supper, potetchips og sjokolade. Hvorfor lager man genmodifisert mat?Bruk av genteknologi i matproduksjon åpner for mange muligheter. Med tradisjonell teknologi kan man ikke drive avl og foredling på tvers av artsgrensene, mens genteknologien gir muligheter for å overføre gener fra en art til en annen. Til nå har resultatene fra genteknologisk forskning på matvareorganismer i første rekke kommet matprodusentene til gode, men det er håp om at forskning og utvikling etter hvert vil gi både mer mat og mat som smaker bedre, har bedre næringsinnhold og minsker risiko for allergiske reaksjoner. Eksempelvis er genmodifisering tatt i bruk for å endre egenskaper hos en rekke jordbruksplanter. Hensikten har først og fremst vært å gjøre plantene mer motstandsdyktige mot ugrasmidler, insekter, virus, sopp og frost for å redusere avlingstapet. En plante som er genmodifisert for å tåle et bestemt ugrasmiddel kan være en stor fordel for bonden. Åkeren kan dermed sprøytes slik at alt ugras forsvinner mens den genmodifiserte planten blir stående igjen. I den senere tid er andre typer genmodifiserte planter kommet til hvor man endrer egenskaper som har betydning for kvalitet og ernæring. Et eksempel er en soya med forbedret fettsyresammensetning og en ristype med innhold av provitamin A. (Les mer om sistnevnte i artikkelen "Gratis A-vitaminberiket ris" i Genialt nr. 3/2000.) Betydning for helse og miljøMiljøMens genmodifisering vekker begeistring hos noen, er andre bekymret. Uroen er spesielt knyttet til den risiko bruken av genmodifiserte planter kan få for miljøet og artsmangfoldet i naturen. Mangelen på kunnskap om de langsiktige virkningene taler for stor varsomhet ved utsetting av genmodifiserte planter. Hvis en plante som er genmodifisert for å tåle et bestemt ugrasmiddel har stor spredningsevne, kan med tiden nytteplanten selv bli et ugras ved at den sprer seg og dukker opp på steder hvor den ikke er ønsket. For å få bukt med den genmodifiserte planten kan bonden dermed bli tvunget til å bruke mer ugrasmiddel enn før, eller benytte andre og mer økologisk betenkelige kjemikalier. For forbrukeren kan dette innebære rester av plantevernmidler i maten. Ved hjelp av genteknologi har man også fremstilt planter som produserer en gift som skadelige insekter ikke tåler. Dermed kan man unngå å sprøyte plantene med svært giftige og helsefarlige plantevernmidler. Plantegiften kan imidlertid også virke skadelig på andre insekter og dyr som har viktige oppgaver i økosystemet. Det er heller ikke sikkert at genmodifiserte planter fører til mindre sprøyting. For noen arter, som bomull, later det til at genmodifiserte planter har ført til en landbrukspraksis med mindre sprøyting. For andre vekster er bildet mer uklart. Det kan være en risiko for at genmodifiserte planter overfører sine egenskaper til beslektede, viltvoksende arter gjennom uønsket krysning. Risikoen for slik spredning er størst i de tilfeller der de genmodifiserte plantene har ville slektninger som sprer pollen over lange strekninger. I Norge vil det være slik risiko ved utsetting av genmodifisert gras, korn og raps. For andre kulturplanter, som tomat og mais, er det mindre fare for spredning av det genetiske materialet fordi disse plantene ikke har viltvoksende slektninger i Norge. HelseMange er usikre på om maten de spiser virkelig er sunn. Rapporter om rester av ugrasmidler og antibiotika, miljøgifter, bakterier, tilsetningsstoffer, skrapesyke og kugalskap gir stadig ny næring til bekymringen. Et ekspertutvalg ledet av professor Lars Walløe la i oktober 2000 fram sin innstilling NOU 2000:29 GMO-mat. Helsemessige konsekvenser ved bruk av genmodifiserte næringsmidler og næringsmiddelingredienser, om helsemessige konsekvenser av å spise genmodifiserte næringsmidler. Flertallet i utvalget mener at genmodifiserte næringsmidler i mange henseender ikke er så farlig som mange forbrukere kanskje tror, fordi godkjenningsordningen i Norge i stor utstrekning skal kunne luke ut helseskadelige genmodifiserte næringsmidler før disse kommer på markedet. Avtaler og lovverkDet finnes en rekke regler, forskrifter og lover samt internasjonale avtaler som gjelder forskning, produksjon, import og distribusjon av genmodifiserte matvarer. Med enkelte unntak gjelder de samme regler i Norge som i andre europeiske land. En forutsetning for at genmodifiserte matvarer skal kunne komme i butikkhyllene, er at de verken kan skade helse eller miljø. Dette prinsippet følges både i EU-landene og i Norge. Både norske lover og internasjonale regler og avtaler setter grenser for bruk av genmodifiserte dyr, planter og bakterier i matproduksjon. Norske loverDe to lovene som er spesielt viktige for godkjenning av genmodifisert mat i Norge er næringsmiddelloven og genteknologiloven. NæringsmiddellovenGenmodifiserte næringsmidler skal godkjennes etter næringsmiddellovens generelle forskrift for produksjon og omsetning m.v. av næringsmidler. Dette regelverket er i grove trekk i samsvar med reglene i EU. Den som ønsker å selge slik mat i Norge, må først søke Statens næringsmiddeltilsyn om godkjenning av produktene, også i de tilfeller hvor samme næringsmiddel allerede er godkjent i EU. Godkjenningsordningen er basert på en helserisikovurdering. Helserisikovurderingen skal sikre at maten ikke kan medføre allergiske reaksjoner, at innholdet av næringsstoffer ikke er endret, at maten ikke inneholder mengder med helsefarlige stoffer og at det ikke er fare for spredning av gener som medfører resistens mot antibiotika. Godkjente, genmodifiserte næringsmidler skal merkes. GenteknologilovenGenteknologiloven er det viktigste verktøyet vi har i Norge for å regulere bruken av genmodifiserte organismer. Denne loven er i hovedsak i samsvar med reglene i EU, men inneholder et par viktige tillegg. I Norge har vi satt som forutsetning at fremstilling og bruk av genmodifiserte organismer skal foregå på en etisk forsvarlig måte, være nyttig for samfunnet og i tråd med prinsippet om bærekraftig utvikling. Hvis et genmodifisert næringsmiddel for eksempel inneholder spiredyktige frø skal det i henhold til genteknologiloven vurderes ut fra en mulig miljørisiko. Ved en miljørisikovurdering skal en sikre at fremstilling og bruk ikke vil føre til skade på miljøet. Det er Miljøverndepartementet sammen med Direktoratet for naturforvaltning som har ansvaret for miljørisikovurderingen. MerkingEt sammensatt næringsmiddel (f. eks.pizza) inneholder soyaolje som en av flere ingredienser. Hvis denne ene ingrediensen (soyaoljen) består av mer enn to prosent soyaolje fremstilt fra genmodifiserte soyabønner, skal ingrediensen merkes. Det pågår en utviding av merkekravene, hvor terskelverdien på to prosent blir senket til en prosent, og hvor det innføres krav om at også uemballerte næringsmidler samt aromastoffer og tilsetningsstoffer skal merkes. Internasjonalt regelverkEU-regelverkArbeidet med å utvikle regler innenfor EU kan få stor betydning for Norge som EØS-medlem. Norge har foreløpig ikke tatt inn EUs regelverk på genmodifisert mat i norsk rett - man har i steden laget særnorsk regelverk. Størst interesse har Novel Foods-forordningen som regulerer omsetningen av bl.a. genmodifiserte næringsmidler. Forordningen inneholder godkjenningskrav og merkekrav. Det er to vesentlige forskjeller mellom Norge og EU på dette området. Norge krever merking av alle næringsmidler som er fremstilt fra genmodifiserte råvarer, selv om man ikke kan påvise forskjeller i næringsmidlet sammenlignet med tradisjonell vare. EU krever merking kun hvis det kan påvises slike forskjeller. EU har en forenklet godkjenningsprosess for noen genmodifiserte næringsmidler, noe Norge ikke har. FNFN-konvensjonen om biologisk mangfold er den første globale avtale som skal verne om mangfoldet av planter og dyr i naturen. Konvensjonen skal sikre at vi bruker naturen på en bærekraftig måte, og sørge for at fordelene ved å benytte de genetiske ressursene på kloden blir rimelig og likeverdig fordelt. Konvensjonen stiller også krav til landene om å være varsomme i bruken av bioteknologi. Norge har sluttet seg til denne avtalen. Codex Alimentariuskommisjonen er et FN-organ, som er åpent for alle medlemmer av Verdens helseorganisasjon (WHO) og FNs ernærings- og matvareorganisasjon (FAO). Genmodifiserte matvarer er et tema i Codex sitt arbeid. USA er en av de nasjonene som ønsker mindre omfattende merke- og godkjenningskrav i innenfor Codex, i motsetning til EU og Norge Norge arbeider aktivt for fullstendig merkeplikt for genmodifiserte matvarer, men denne prosessen i Codex er langsom og et endelig regelverk vil trolig ikke være på plass før om noen år. Når det gjelder risikohåndtering av genmodifisert mat pågår det en aktiv prosess i Codex og internasjonale retningslinjer for risikovurdering av næringsmidler fra gemodifiserte planter kan være etablert i 2003. WTOGjennom medlemskap i Verdens handelsorganisasjon gir Norge sin tilslutning til internasjonale avtaler om handel mellom land. Disse avtalene omfatter også genmodifiserte organismer og produkter som er laget av slike. I dag er det slik at Norge ikke kan hindre import av matvarer på grunn av en bestemt produksjonsprosess, dersom matvarene ikke utgjør en mulig helserisiko for befolkningen. Hvordan disse bestemmelsene blir tolket når det gjelder genmodifisert mat, og hva som legges i begrepet "helserisiko", vil ha betydning. USA har signalisert at de anser EUs restriktive politikk på genmodifisert mat som en handelshindring og dermed i strid med avtaler innen WTO-systemet. Videre lesning
Artikler fra GENialt
|