Gentester

• Hva er en gentest?
• Kromosomavvik
• Gener
• Genvarianter og sykdom
• Analyse av genvarianter
• Genvarianter/alleler
• Ulike typer gentester
• Arv og miljø
• Gentesting i dag og fremover
• Gentesting av friske personer
• Genetisk veiledning
• Etiske problemstillinger ved gentesting av friske personer
• Kun på nett:
  • Norsk lovgivning rundt gentesting
  • Genetiske sykdommer
  • Fosterdiagnostikk
  • Mutasjoner – endringer i arvestoffet
  • Læringsressurser
  • Relaterte temaark
  • Videre lesning
  • Eksterne lenker

Temaark om gentesting Temaarket var bilag i GENialt 2/2006. Temaarket er gratis og kan bestilles på skolesiden. Teksten i temaarket ligger også nedover på denne siden. Temaarket ble revidert i september 2007.

Her ser vi på de medisinske og etiske problemstillingene vi kommer borti i forhold
til gentesting. Først skal vi imidlertid se på hva en gentest er, hvordan kromosomavvik
og ulike genvarianter kan føre til sykdom og hvordan vi arver sykdomsgener.

Kromosomavvik

Ved å tilsette farge til cellen kan man se kromosomene i mikroskop under celledelingen. Da kan man se kromosomavvik; det vil si om det er et unormalt
antall kromosomer eller unormal størrelse på kromosomene. Det siste kan skyldes at kromosombiter er blitt borte eller har koblet seg på andre kromosomer. En kjent form for kromosomavvik er den som gir Downs syndrom. Personer med Downs syndrom har en ekstra kopi av kromosom 21.

Gener

På kromosomene ligger genene våre. Et gen er en del av arvestoffet som koder for et protein. Rekkefølgen på byggesteinene i genet – basene A, C, G og T – bestemmer rekkefølgen på byggesteinene i proteinet – aminosyrene. Tre og tre baser koder for én og én aminosyre. Endringer i et gen kan gi endringer i funksjonen til proteinet genet koder for.

Genvarianter og sykdom

Et gen finnes normalt i flere varianter i befolkningen (se faktaboks om genvarianter/alleler under). Noen få genvarianter gir sykdom eller økt risiko for sykdom. Vi har to kopier av hvert gen der den ene er arvet fra far og den andre fra mor. Derfor kan mange av oss ha to ulike varianter av genene.

For de fleste monogene sykdommer er det slik at man må arve genvarianten
som gir sykdom, fra begge foreldrene for å bli syk. Disse sykdommene kalles recessive. Dersom begge foreldrene har én kopi hver av genvarianten, er det 25
prosent risiko for at barnet får sykdommen (figur 1). Et eksempel på en slik sykdom er cystisk fibrose (les mer om den her).

I noen tilfeller er det slik at bestemte genvarianter bare øker risikoen for at man får en sykdom, men man får ikke nødvendigvis sykdommen. Et eksempel
på dette er genvarianter som øker risikoen for brystkreft. De som har bestemte varianter av de såkalte ”brystkreftgenene” BRCA1 og BRCA2 (BRCA kommer av det engelske ordet for brystkreft – breast cancer), har økt risiko for å få brystkreft, men det er ikke sikkert de får det.

Analyse av genvarianter

Arv og miljø

Det er ikke slik at det for alle sykdommer er nok å ha bestemte genvarianter for å få sykdommen. Hvorvidt det å ha en bestemt genvariant fører til utvikling
av sykdom eller ikke, vil i de fleste tilfeller avhenge av samspillet med personens andre gener og miljøfaktorer som vi utsettes for hele tiden, helt fra tiden i mors mage.

Alle de store folkesykdommene, som kreft, allergi, hjerte- og karsykdommer, diabetes og demens, skyldes et komplekst samspill mellom gener og miljøfaktorer. Derfor er det vanskelig å finne genvariantene som øker risikoen for disse sykdommene. Det er også vanskelig å si hvor mye hver enkelt genvariant øker risikoen.

For kreft, for eksempel brystkreft, er det bare omtrent 10 prosent av sykdomstilfellene som i hovedsak skyldes arv. Rundt halvparten av disse skyldes varianter av genene BRCA1 og BRCA2.Den andre halvparten skyldes andre arvelige faktorer. For resten av tilfellene er årsaken mer kompleks.

For å finne sykdomsgener studerer man gjerne store grupper mennesker og sammenligner genvariantene til syke og friske personer. For å si hva som skyldes genetiske faktorer og hva som skyldes miljøfaktorer, er det også nyttig å
studere eneggede og toeggede tvillinger.

Gentesting i dag og fremover

Til nå har vi stort sett hatt gentester for sjeldne, arvelige tilstander der det er en klar sammenheng mellom bestemte genvarianter og sykdom (for eksempel Huntingtons sykdom og cystisk fibrose).

Etter hvert som man finner sammenhengen mellom flere sykdommer og genvarianter, vil vi få flere gentester også for mer vanlige sykdommer. I disse tilfellene vil det være slik at bestemte genvarianter ikke med sikkerhet gir sykdom, men det kan være at de (bare) øker risikoen for sykdom. Det kan også være hundrevis av varianter av ulike gener som gir økt risiko for samme sykdom. Vi må også huske at genvarianter som er vist å øke risikoen for en sykdom, kan ha andre, gunstige effekter som man ikke har oppdaget ennå.

Gentesting av friske personer

For friske personer er det ikke alltid lett å avgjøre om man skal teste seg eller ikke (se boksene under). Dersom man kjenner til at det er arvelig sykdom i familien, kan det være en belastning ikke å vite om man selv er disponert for å få sykdommen. Men det kan også være en belastning å leve med et testresultat som viser at man vil bli syk eller har økt risiko for sykdom. Man kan også være utsatt for press fra familien som ønsker at man skal teste seg. For friske personer skal det være frivillig om man ønsker å genteste seg eller ikke, og i bare helt spesielle tilfeller kan foreldre genteste friske barn.

Genetisk veiledning

Dersom man som frisk vurderer å ta en gentest, skal man ha genetisk veiledning før man eventuelt tar testen. Det er fordi man skal kunne gjøre et valg basert på best mulig informasjon. Dersom man bestemmer seg for å ta testen fordi man ønsker den informasjonen testen gir, skal man også ha genetisk veiledning under testingen og etter at testresultatet er klart.

Under en genetisk veiledning skal helsepersonell som er spesielt kvalifisert til denne typen arbeid, hjelpe personen, og familien om nødvendig, til blant annet å forstå de medisinske fakta, hvordan sykdommen vil utvikle seg, hva som
er tilgjengelige behandlingsmuligheter, og risikoen for at andre i familien skal rammes. Det er også viktig at man får hjelp til å nyttiggjøre seg den informasjonen man får.

Etiske problemstillinger ved gentesting av friske personer