Kloning

Å lage en genetisk kopi av en organisme gjennom kloning kan brukes både til å produsere mat og til medisinsk forskning og behandling. Likevel er kloning ett av de mest etisk kontroversielle områdene innen moderne bioteknologi.

 

Begrepet «kloning» er for mange negativt ladet, og forbindes ofte med idéen om å fremstille kunstig genetiske menneskekopier i laboratoriet. Men kloning kan brukes til mye, og er ikke nødvendigvis en prosess som krever avansert teknologi. Kloning forekommer også naturlig, blant annet når det dannes eneggede tvillinger.

Eneggede tvillinger er et resultat av naturlig kloning. (Illustrasjonsfoto: iStock)

Eneggede tvillinger er et resultat av naturlig kloning. (Illustrasjonsfoto: iStock)

For forskere kan kloning av celler være svært nyttig i arbeidet med å utvikle nye sykdomsbehandlinger. I tillegg tilbyr firmaer i enkelte land kloning av både husdyr og kjæledyr, selv om det i flere tilfeller kan stilles spørsmål ved etikken og dyrevelferden. For hver vellykkede kloning av et dyr, er det nemlig flere mislykkede forsøk hvor kloner fødes med misdannelser eller dør før fødselen. Den største frykten for mange er imidlertid at noen skal forsøke å klone mennesker.

 

Kloning er et naturlig fenomen

Vanligvis sørger naturen for at avkom alltid er forskjellige fra sitt opphav, ved at DNA-et arves fra både mor og far (se temaside om arv og genetikk). Dette er med på å sikre genetisk variasjon, som er grunnlaget for artenes evolusjon. Ved kloning dannes derimot genetisk like individer, det vil si individer eller organismer som har identisk arvestoff (gener).

Naturlige kloner forekommer i to tilfeller. Det ene er ved noen former for ukjønnet formering. Dette omfatter for eksempel encellede organismer som bakterier og gjær, hvor én blir til to gjennom celledeling. Naturlig kloning er heller ikke uvanlig i enkelte planter, slik som poteter som spirer fra rotknoller. Hos noen typer amfibier, reptiler og andre dyr kan kloning forekomme når avkom utvikler seg fra ubefruktede eggceller som har blitt dannet ved vanlig celledeling (såkalt partenogenese).

Det andre tilfellet er eneggede tvillinger, som blir til ved at et embryo deler seg i to tidlig i utviklingen. Tvillingene blir genetisk like.

Kloning i laboratoriet

kloning figur

Reproduktiv og terapeutisk kloning. (Illustrasjon: Sigrid Bratlie/Bioteknologirådet. CC BY-NC-ND 4.0)

I midten av forrige århundre begynte forskere å leke med tanken om å kopiere et individ eller en organisme med spesielt attraktive egenskaper, og at dette kunne ha bioteknologiske bruksområder for eksempel innen medisin. Det førte til at man begynte å utvikle metoder for kloning i laboratoriet, både til fremstilling av genetisk like organismer (reproduktiv kloning) og til fremstilling av celler for medisinsk behandling (terapeutisk kloning).

– Reproduktiv kloning betyr å lage avkom som får samme arvestoff som et annet levende eller dødt individ. Denne typen kloning ble for alvor et diskusjonstema da sauen Dolly kom til verden i 1996 (se bilde under). Dolly var klonet fra en melkekjertelcelle fra en annen sau og var dermed en genetisk kopi av denne sauen. Dette var første gang man lyktes med å klone et pattedyr fra en kroppscelle. Kloningen av Dolly skapte stor internasjonal debatt, og enkelte fryktet at dette var første steg på vei mot kloning av mennesker.

Metoden som ble brukt for å lage Dolly, kalles kjerneoverføring. Cellekjernen er der cellens arvestoff befinner seg, godt beskyttet av kjernemembranen. Under kjerneoverføring settes cellekjernen med arvestoffet fra et individ inn i et nytt egg der cellekjernen er fjernet (se figur). Når egget og cellekjernen gis et lite elektrisk støt, smelter de sammen til en hel celle. Alternativt kan man i enkelte situasjoner smelte hele donorcellen sammen med egget uten cellekjerne. Egget settes deretter inn i livmoren til en surrogatmor, der det utvikler seg som et embryo. Etter kloningen av sauen Dolly har mange flere dyr blitt klonet med samme metode, for eksempel mus, ku, gris, katt og ape. Så langt er over 20 dyrearter blitt klonet.

– Terapeutisk kloning ligner på reproduktiv kloning, men målet er å lage celler, ikke et nytt individ. Det klonede embryoet blir derfor ikke satt inn i en livmor, men blir brukt som kilde for stamceller i laboratoriet. Man tenker seg at man kan lage celler og vev, muligens også hele organer, fra pasientens egne stamceller. Disse vil være genetisk like mottakerens celler, slik at det ikke vil være noe problem med avstøting av de transplanterte cellene (se temaside om stamceller). I 2013 lyktes forskere for første gang med å fremskaffe embryonale stamceller fra mennesker ved hjelp av kjerneoverføring. Vi har imidlertid utviklet andre, bedre og mindre etisk kontroversielle metoder for å lage stamsceller. I dag er derfor terapeutisk kloning lite brukt.

 

Klonede dyr

Klonede dyr kan være nyttige i forskning, siden det er lettere å studere effekten av ulike eksperimenter i dyr som er genetisk like. De kan også være nyttige innen helse og medisin. Blant annet er det fremstilt klonede hunder med genfeil som forårsaker åreforkalkning. Disse kan brukes som forskningsmodeller for å lære mer om sykdommen og utvikle nye behandlinger. Et annet eksempel er sauen Dolly, som ble laget for å utvikle teknologi for å genmodifisere dyr slik at de for eksempel produserer medisiner i melka si. Ved å klone de ønskede dyrene forsikrer man seg om at genet som gir medisin, arves sammen med andre ønskede genetiske egenskaper, som for eksempel gener for høy melkeproduksjon.

Kloning, sauen Dolly med lam.

Sauen Dolly, verdens første klonede pattedyr, sammen med sitt første lam, Bonnie. Dolly ble født i 1996 og døde av lungesykdom i 2003. (Foto: Roslin Institute/Scanpix)

Dyr klones også til andre formål enn medisinske. Blant annet tilbyr firmaer kloning av husdyr i noen deler av verden, som USA, Argentina, Kina og Australia. Også veddeløpshester og kjæledyr har blitt klonet.

Ett problem med kloning er at det reduserer biologisk mangfold fordi det hindrer utviklingen av genetisk variasjon. Dette kan være uheldig for arten på sikt. For eksempel er bananer som produseres ved hjelp av kloning, i dag svært utsatt for flere virussykdommer fordi ingen av plantene har gener som gir motstandsdyktighet mot sykdommen. Det samme kan problemet kan forekomme hos dyr med lite genetisk variasjon.

Mange er også bekymret for velferden til klonede dyr. For hvert tilsynelatende velskapte dyr, har mange dødd under fosterutviklingen eller kort tid etter fødselen, på grunn av alvorlige misdannelser. I forsøkene som resulterte i sauen Dolly, måtte det hele 277 forsøk til før Dolly ble født som eneste klon. Forstørret tunge, deformert hode, dårlige nyrer, nedsatt immunforsvar og diabetes er bare noe av det som kan ramme mislykkede kloner. Det har også blitt stilt spørsmål ved helsen til de vellykkede klonene. Dolly døde av lungesykdom i 2003, seks og et halvt år gammel. Hun hadde hatt leddgikt fra relativt tidlig alder, og mange lurte på om det kunne skyldes at hun var klonet. Imidlertid viser nyere forskning at kloner som vokser opp, er like friske som andre dyr. Dette gjaldt også Dolly og fire av hennes identiske «søstre».

I både EU og Norge er det forbudt å selge mat fra klonede dyr, først og fremst av hensyn til dyrevelferd. Andre steder i verden, som i USA og i Sør-Amerika, selges imidlertid klonet kjøtt i butikken.

 

Kloning av utdødde dyr

Den pyreneiske fjellgeita er blitt gjenskapt ved kloning. Foto: iStock.

Den pyreneiske fjellgeita er helt unik; det er den eneste arten som har dødd ut to ganger. Første gang var i 1999 da verdens siste pyreneiske fjellgeita  ble funnet død i de spanske fjellene. Likevel skjedde det samme igjen i 2003; verdens eneste pyreneiske fjellgeit døde. Denne gangen skjedde det imidlertid få minutter etter fødsel. Forskere hadde nemlig, for første gang og ved hjelp av kloning av celler fra en vevsprøve, klart å gjenskape en utdødd dyreart.
De senere årene har det blitt annonsert planer om å gjenskape flere andre dyrearter, fra nylige utdødde vandreduer og svarte neshorn til fjernere og mer eksotiske arter som mammuter og dinosaurer. Det vil imidlertid være ulike utfordringer på veien. For det første må man ha vev, eller i det minste DNA, fra arten man vil gjenskape. Vi har for eksempel både celleprøver og hele genomsekvensen til det svarte neshornet, men har hverken vev eller intakte DNA-prøver fra dinosaurer. For det andre må man finne en passende surrogat. En nålevende due vil kanskje kunne bære frem en vandredue, men det er svært usannsynlig at man vil finne en kompatibel surrogatmor til et Tyrannosaurus Rex-foster.

I tillegg til tekniske utfordringer er det en rekke etiske spørsmål knyttet til gjenskaping av utdødde dyr. Vil de kunne overleve i et miljø som kanskje er vesentlig annerledes enn det de levde i da de eksisterte? Hva er konsekvensen for resten av økosystemet dersom vi gjeninnfører en utdødd art? Bør vi heller bruke tid og penger på å bevare utrydningstruede arter enn å gjenopplive dem som allerede er borte?

De største etiske utfordringene dreier seg imidlertid om kloning av mennesker.

 

Klonede mennesker – et etisk tabu

Tross enkelte rykter om at forsøk på å lage klonede mennesker fant sted rundt årtusenskiftet, er det ikke noe som tyder på at det faktisk har skjedd. Det skylde sat det teknisk sett er svært vanskelig å klone mennesker. I 2018 kom forskere imidlertid et betydelig skritt nærmere, da de klarte å klone aper. Dette har gitt nytt liv til frykten om at mennesker kan være de neste.

I mange land, inkludert Norge, er det forbudt å klone mennesker. Foto: iStock.

Selv om det kanskje blir teknisk mulig å klone mennesker, er det likevel ikke sikkert at det kommer til å skje. Generelt blir kloning av mennesker ansett som etisk uakseptabelt, blant annet fordi det å fremstille mennesker kunstig, løsrevet fra den naturlige reproduksjonsprosessen og behovet for to genetiske foreldre, er kontroversielt. Kloning utfordrer også konseptet om det unike individet, og den genetiske variasjonen og mangfoldet som er fundamentale for evolusjonen.

Mange land, deriblant Norge, har lover som forbyr reproduktiv kloning av mennesker. I tillegg har både vitenskapsmiljøene og samfunnet som helhet signalisert tydelig at kloning av mennesker er etisk uakseptabelt. Det har gjort reproduktiv menneskekloning lite attraktivt.

 

Blir kloner helt like?

Det er ikke bare genene som styrer hvordan vi utvikler oss. Miljøpåvirkninger har også mye å si, allerede fra fosterstadiet. To kloner vil derfor aldri bli helt like. De vil sannsynligvis bli mer ulike enn eneggede tvillinger (som har blitt til ved naturlig embryosplitting). Eneggede tvillinger vil i de fleste tilfeller både ha samme arvestoff og utsettes for relativt like miljøpåvirkninger. Kloner, derimot, vil ofte være født på forskjellig tidspunkt, og bli utsatt for ulike miljøpåvirkninger allerede fra de første celledelingene og under hele fosterlivet. Ingen individer vil heller ha helt like liv etter fødselen.

Når kloningen skjer ved at man overfører cellekjernen til et annet egg, vil også mitokondriene (cellens «kraftstasjoner», hvor mesteparten av cellenes energiproduksjonen foregår) være forskjellige. Dette gjør at klonen ikke nødvendigvis blir genetisk helt identisk med opphavet, siden mitokondriene har sitt eget DNA med 37 gener.

Enkeltpersoners ønske om å klone mennesker skyldes trolig misforståelser om at genene alene avgjør hvilke egenskaper vi får. Dersom for eksempel foreldre som har mistet et barn, ser for seg at de kan få barnet tilbake igjen ved å klone det, så vil dette ikke være mulig. Og dersom noen ønsker å klone en person (eventuelt seg selv) på grunn av spesielle ferdigheter eller personlighet, er det langt fra sikkert at klonen ville ha fått de samme egenskapene, selv om det ville være stor fysisk likhet. Det vil heller ikke være mulig å gjenskape bevisstheten til et idivid gjennom kloning.

 

Spørsmål til diskusjon:

 

  • Kan det finnes grunner til å akseptere kloning av mennesker?
  • Er det riktig å utvikle metoder for kloning av celler og dyr dersom metodene også teoretisk kan brukes til å lage klonede mennesker?
  • Kloning av dyr innebærer at man lager mange mislykkede kloner som fødes med misdannelser eller dør mens de går drektige. Er det etisk akseptabelt å klone dyr?

 

Innholdet på denne siden ble sist oppdatert i mars 2019. 

Send oss en epost om du har kommentarer eller spørsmål til innholdet.

 

Siden ble opprettet: 07.07.2010. Siden ble oppdatert: 04.03.2019

© 2019 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter